#1 VIDEO: Hvordan var egentlig oppholdet på BET?

Det å være på BET-seksjon i 1 måned var helt annerledes enn det jeg er vant med. Jeg har jo prøvd andre behandlingsplasser, men det har ikke vært helt det samme. På BET er du et selvstendig voksent menneske der du står til ansvar for eget liv og handling. Samtidig skulle det skje noe får du den nødvendige behandlingen du trenger også er det tilbake på jobb. Så det er et hard og intensivt behandling sted, men er dette nor for meg?

Jeg gruet meg veldig til jeg skulle inn på BET-seksjon, og var lenge usikker på om jeg skulle velge og faktisk ta imot tilbudet. På en måte følte jeg meg veldig presset til å takke ja. Jeg følte at hvis jeg ikke takket ja skuffet jeg også veldig mange. Og det er helt klart jeg derfor i hovedgrunn valgte å ta imot tilbudet også. Det skal jeg være ærlig å si. Jeg var selv så usikker på dette valget, så hadde det vært 100% bare mitt valg (uten å tenke på andre) hadde jeg nok ikke tatt imot tilbudet. Dette fordi jeg føle jeg gikk inn i et behandlingsløp som overhode ikke var noe for meg.

Men jeg trosset frykten og gikk inn i behandlings løpet og fullførte. Det var mange fall under disse 4 ukene, og kan ikke akkurat si at det gikk smertefritt, men det var ikke å forvente heller egentlig. Det å gå fra 2 til 1 bemanning til ingen bemanning på minuttet er helt klart det mest skremmende jeg har gjort tror jeg. Det gikk greit etterhvert, men den første dagen var ille. Jeg angret meg så mange ganger, og det var gråt, redsel, tomhet og ja egentlig hele følelses spekteret. Men etterhvert som jeg begynte å vende meg til plassen var det også litt godt å ha litt alenetid. Det å bare kunne sitte for meg selv i stillhet, det å dusje alene, gå på do alene, sminke meg alle, strikke alene. Bare være meg og ingen andre var også godt etterhvert.

Det tappet meg helt klart for krefter å være under BET behandlingen. Jeg hadde likesom aldri tid til å ta det onkelig med ro. Det var fult program fra 09-17. Og når klokka var fem var jeg så sliten at jeg egentlig bare gjorde meg klar til å gå i seng omtrent fordi jeg var så sliten. Jeg var tydelig på at jeg trengte litt pusterom mellom slagene, men kan ikke si at det ble hørt akkurat, så der kunne dem helt klart tatt litt mer hensyn. For når jeg blir for sliten vil jeg ikke ha nytt av behandlingen dem gir. Da blir jeg bare en sombie som traver rundt og ikke klarer å ta til meg det som blir sagt.

Det oppholde jeg var på var et 1 måneders prøve opphold. Der jeg skulle få se litt hvordan dem jobber, hvordan dette var for meg og om jeg ville søke meg inn til et nytt opphold. Dette var helt klart en tøff behandling og jeg var veldig skuffet etter jeg var ferdig med det første oppholdet. Jeg følte ikke at dette hadde gitt meg noen ting. Jeg følte meg mislykket, og følte bare at jeg hadde kastet bort en hel måned på noe som igjen ikke fungerte. Jeg var utslitt og kjente at dette var ikke noe som ga meg en god behandling. Selv om det var mye spennende ting som skjedde der også. Det var mange ting jeg syns var interessant og som jeg helt klart sikker kan bruke til noe nytting og som jeg har tatt med meg.

Det er en ting å gjøre de tingene man lærer der inn på BET, det fungere ikke så bra å gjøre det når du er tilbake i hverdagen. BET jobber på en egen måte, helsevesenet i Norge jobber ikke sånn. Så de tingene man lærer inne der er veldig vanskelig å ta med ut i hverdagen igjen, men samtidig har jeg bare prøvd dette i en måned. kanskje er det enklere etter man har vært der litt lengre, og har skape seg flere erfaringer. Jeg er fortsatt usikker på om dette er rett behandling for meg, men jeg har likevel valgt å søke meg inn på et 3 måneders opphold. Jeg har valgt å prøve igjen og se om dette kan hjelpe meg på veien. Selv om jeg ikke var fornøyd etter den første måneden så kan det jo hende det blir noe annet når jeg vet hva jeg drar inn til når jeg vet hva opplegget går ut på, og når jeg vet hvordan ting fungere. Så det blir en runde nummer 2 i 2021.

Liker