20 Desember: Jeg fikk ikke lov til å bli frisk

Egentlig burde folk være glade. Det burde ikke være så vanskelig å godta. Det at jeg dro til behandling på BET ville alle, men ingen trodde endringen ville bli så stor. Og når jeg var ferdig på BET og tok noen andre valg ble det mange reaksjoner. Det er helt klart vanskelig å jobbe med seg selv, men det at folk ikke klarer å være med på endringer og må blande seg inn er også en ekstrem prosess og veldig vondt. Jeg var på ingen måte forberedt på det som møtte meg ute i samfunnet igjen.

Jeg var sikker på at folk ville bli glad når jeg hadde kommet så langt på veien at jeg ikke lenger hadde behov for bemanning 24/7. Jeg trodde folk ville se hvilken jobb jeg faktisk har gjort, og hvilken endringer jeg har skapt i livet mitt. Jeg viste ikke at etter jeg skapte et nytt liv, ville så mange ha sine meningen, som overhode ikke støttet veien jeg har gått. Det å komme ut i samfunnet igjen og ha gjort en så stor livs endring har på ingen måte vært enkel.

Jeg har mistet mange på veien mot å bli frisk. Det var mye tryggere for folk når jeg bodde med 24/7 bemanning for da ble jeg alltid passet på. Jeg kunne ikke ta mine egen valg og det har vært trygt og godt for folk. Noe jeg skjønner veldig godt siden jeg ikke klarte og ta fornuftige valg for meg selv. Jeg vet jeg ikke var langt unna døden, men døden har heller aldri skremt meg. Jeg var lenge i et stadige i livet der det å leve bare var noe vondt. Noe jeg bare ville bli kvitt, fordi jeg hadde mistet alt av glede og håp. Jeg var tom for håp og bedring. Men det viste seg at jeg skulle finne tilbake til gleden i livet, og komme meg på beina igjen, og det syns folk var skummelt.

Jeg skjønner at forandring kan være skummelt og at folk får reaksjoner. Jeg har gjort en ekstrem endring i livet på veldig kort tid og det kan skape utrygghet. Klarer hun egentlig å bo for seg selv? Vil hun bli borte for oss nå? Tenk om hun detter tilbake til der hun var, da er det ingen som passer på? Hvordan skal det gå vist hun har en dårlig dag? Vil vi miste henne? Dette er nok mange av tanken til de rundt etter jeg gjorde endringen. Folk rundt meg er livredde for at jeg nå skal ta feil valg og bli borte. Det er derfor de reagerer, reaksjonene dras av frykt, også glemmer folk hvor vondt det kan være for meg at de heller trekker seg unna eller helt vekk.

Både familie, venner og forskjellig tjenester hadde reaksjoner. Du kan ikke flytte ut av boligen? Du kommer til å få tilbakefall. Husk alt du har gjort med deg selv! Hva gjør du hvis ting blir tøft nå, da har du ingen. Du kommer aldri til å klare å bo for deg selv. Dette er noe av det jeg fikk høre når jeg valgte å gå videre i livet. Det er helt klart greit at folk får reaksjoner og blir redd, men jeg syns det er skremmende hvor stygge folk kan bli mot personer fordi de tar noen valg som gjør dem usikker. Jeg tok et valg for meg selv som helt klart var mest riktig og angrer ikke idag, selv om det har vært en kamp. Måten folk reagerer er vondt, men jeg har funnet ut at det som betyr noe er de som virkelig er her for meg uansett. Det kan fortsatt være like vondt å få reaksjoner, men jeg har valgt å stå i det.

Liker