Idag har vi hatt en veldig fin dag. Vi har kost oss, vært på helsestasjon, og bare funnet på litt så ting. Det er utrolig godt for meg at vi er to stykker om ansvaret av barna nå, siden Martin nå har feire så er vi begge hjemme med barna og det er utrolig godt. Som sakt har vi hatt en veldig fin dag idag, og det er viktig at vi tar vare på de fine dagene og øyeblikkene i denne perioden vi er i nå.

Dagen vår startet klokken 10 idag da vi begynte med å spise frokost sammen alle sammen, noe som lager en positiv dag på starten, så tok vi ferden videre til helsestasjonen der Thea-Aurelia skulle ta vaksine, veies og måles. og jammen begynner hun må bli stor. Å reise til helsestasjonen idag var noe jeg gruet meg veldig til siden det skulle være gruppe idag med alle som var født på samme tid som Thea-Aurelia, men det gikk veldig bra og det ble utrolig koselig.

Nå som både Martin og Sarah-Isabell har ferie bli det ofte noen lange dager når vi ikke finne på noe så derfor må vi prøve å finne på litt, men samtidig må vi ta det litt med ro så jeg kan slappe litt av. Selv om dagen har vært utrolig fin og koselig endte kvelden med tårer etter barna hadde lagt seg. Rett og slett fordi jeg var så sliten. Det er utrolig vanskelig å tenke på at jeg blir så sliten av å ha det gøy med barna. At det skal så lite til for at kroppen sier stopp. Det er utrolig vanskelig å vite at jeg ikke kan gi de 100% 24/7 men faktisk må tenke litt på helsa også. Men jeg må bare gjøre mitt beste å håpe at ting ordner seg med tiden.

Det har vært og er en veldig vanskelig tid. Der jeg sitter å grubler og tenker på hvordan fremtiden vill bli. Alt ble plutselig så annerledes, ting ble totalt snudd på hode og alt skjedde så fort. Det er tøft for meg og det er tøft for familien min. Men jeg håper jeg vil komme tilbake der jeg var.

Jeg har nemlig diagnosen CP. Det er en diagnose som kommer av at jeg var født 3 måneder fortidig og hadde hjerneblødning etter fødsel. Med diagnosen CP kan du få mange utfordringer. Utfordringer som jeg overhode ikke har vist om. Når jeg fikk diagnosen min og fram til nå har jeg trodd at CP er en sykdom som ikke forandrer seg, en syk dom som ikke gjør kroppen verre(for det er det jeg har fått beskjed om i alle år). Men jeg har fått feil info. Legene har ikke selv vist nok om diagnosen, helsepersjonel har ikke vist nok om diagnosen CP, som har gjort at jeg har fått feil info.

Det som nå har skjedd er at jeg sliten hver dagen, hver dagen er en ny dag med smerter, tanker, redsel og ingen aner hva fremtiden vil bringe enda. Vil jeg komme tilbake der jeg var, blir jeg rullestolbruker, vil jeg slite sånn her resten av livet?, blir jeg verre og verre med årene? Alt går rundt og det er nesten umulig å samle tankene. Det har vært en veldig vanskelig periode som har gjort at jeg valgte å ta en pause fra bloggen, så jeg kunne samle tankene og luke ut var som er til å dele til verden og hva som er privat. Bloggen min tar en litt annen rettning nå. Jeg skal ikke bare blogge som liver som ung mor, jeg kommer også til å blogge om hverdagen for familie med en syk mamma i hus.

Det er ikke så lett for meg om dagen, det er utrolig mye som skjer, mye som skal tas tak i og en fysisk og psykisk kropp som ikke følger med meg. Jeg har blitt dårlig noe som gjør at hverdagen min ikke helt strekker til. At det er vanskelig å fulføre ting, vanskelig å kommer seg ut, det meste er egentlig veldig vaskelig.

Jeg må prioritere alt jeg gjør, og tenke meg nøye om for å være sikker på at det er lurt for kroppen, jeg må alltid tenke på kroppen og hva den klarer. Jeg må alltid hvis at jeg får til det jeg skal, uansett hvor mye smerte kroppen gir og hyler av.

Jeg har vært borte fra bloggen en stund fordi jeg ikke har vist hvordan jeg skal forholde meg til alt. Hvordan jeg skal takle hverdagen, hvordan jeg skal få ting til å gå rundt. Men jeg har kommet fram til en ting, og det er at jeg må gjøre ting jeg syns er gøy, ting som får meg til å være glad, ting som får meg til å finne på noe. Og da er vel dette det rette stedet. Jeg liker jo å blogge, lykkes og jeg elsker å ta masse bilder. Så detter må være det jeg kanskje kan fokusere litt på :) Kanskje det kan hjelpe meg et skritt fram, og det skritt ut av det vanskelig :)