Den siste uken har jeg rett og slett ikke hatt mulighet til å blogge om alt jeg har planlagt, men er tilbake igjen nå. Det er mange grunner som gjør at jeg ikke fikk fullført blogg planene denne uka og det er rett og slett så enkel som at jeg har vært for dårlig. Og jeg vet det er mye spørsmål der ute, og mange som lurer på ting rundt mitt sykdomsbildet.

Det har seg nemlig sånn at helsen min kan være varierende fra dag til dag. Selv om jeg har det bra en dag, kan dagen etter bli et rent mareritt. Det gjør det veldig vanskelig og planlegge så veldig mye. Jeg kan ha en dag med strålende humør og dagen etterpå kan det ha helomvendt.

Jeg tar stort sett en ring om gangen. Og noen dager bare en time om gangen. Og kan til tider være mye innlagt i psykiatrien. Ingen lege har blitt 100% på hvilken diagnose jeg egentlig har da dette er veldig vanskelig å vurdere. Dette gjør det også vanskelig på mange måter og hjelpe meg, da både medisiner og behandling skal være rett. Men samtidig er det viktig og ikke få feil diagnose sånn at jeg ikke får feil medisiner.

Den siste uken har vært tøff og det er nettopp derfor jeg ikke har kunnet bloggen. Jeg har hatt innleggelse, og mye styr, samt at jeg fikk lungebetennelse. Men blir nøye fulgt opp å satser og tror jeg er på vei opp igjen. Hvis det er ønskelig kan jeg legge ut et innlegg om litt hvordan hverdagen min er, og hvilken oppfølging jeg har i hjemme.

Ønsker du å vite mer så lik dette innleggget så jeg vil gi dere en forklaring. Er det også noen spørsmål er det bare og kommentere nede i kommentar feltet og jeg vil samme spørsmålene og besvar den til uka.

Som jeg skrev til dere tidligere i uken, så sa jeg at jeg skulle ha samvær med barna på onsdag. Og samvær ble det. Det ble et veldig fint og minnerikt samvær. Samværet begynte klokke 16 og varte til 19. Vi koste oss masse. Og jeg er sikker på at barna koste seg max.

VI startet hele samværet med å spise middag og dessert. Da barna kom rett fra barnehagen og trengte å få i seg litt mat. Da syns jeg det var veldig koselig å kunne lage mat til dem kom hjem, som jeg pleide å gjøre hverdag når dem komme hjem fra barnehagen når jeg hadde dem på fulltid.

Etter mye mat og vellykket dessert, gikk vi ut og lekte litt. Det var kjempefint vær den dagen så en tur ut var veldig godt. Og det er alltid godt for barn å være ute og leke og kose seg litt fritt og ikke innenfor husets fire vegger.

Det er alltid litt rart rundt samvær. For hvert samvær jeg har er det veldig tydelig hvor store dem har blitt. Hvor mye dem har vokst osv. Vanligvis ser men ikke det så tydelig selv fordi man ser dem hver dag, men for meg som ikke ser barna så masse så ser jeg stor forskjell hver dag. Både i utvikling og hvor store dem har blitt. Det er på mange måter rart, men også veldig fint og se dem er friske og fine.

Avslutning på samvær er alltid litt trist. Det å si hade og vite at det er en stund til neste gang, men da er det bare og bitte tennene sammen, og heller ta de tårene som kommet etter barna har reist. Jeg syns det er viktig at barna ikke vil få en vondt følelse etter samværet fordi jeg blir lei meg. Selv om barna noen ganger ikke vil reise, så er det jeg som må være den sterke og voksene som må forklare at det er sånn situasjonen er nå. Men alt i alt en kjempefint samvær jeg vil huske resten av mitt liv.