For alle mennesker her rundt er det viktig å sette seg mål. Det er viktig å ha noe og strekke seg ette. Noen ganger klarer du målene du setter deg, andre ganger ikke. Men du har ihvertfall prøvd og det er faktisk ikke farlig og ikke klare målene du setter deg. Det er selvfølgelig surt. Men alle mål man setter seg her i livet er ikke til å nås selv om vi ønsker det.

Jeg er av den typen som syns det er kjempe skummelt og sette mål. Jeg syns det er skummelt fordi nedturen jeg får når målet ikke nås er så stor. Egentlig vet jeg at jeg ikke burde skamme meg selv om jeg ikke har klart målet for selv om jeg ikke klarer det har jeg prøvd og det er det viktigste. Men selv om jeg vet disse tingene og selv om jeg vet at det ikke er farlig så er jeg likevel redd. Men hva er jeg redd for målet kan du endre etterhvert. Du kan sette opp nye mål som kanskje er mindre for nettopp og klare det målet du egentlig ville klare.

Men som sagt jeg er redd for å sette mål. Jeg er redd for å ikke klare, for å mislykkes osv. Jeg vet selv at jeg ikke burde være det. Så hva er det egentlig som gjør meg så redd? Ikke vet jeg egentlig. Dette er en ting jeg må jobbe med, og jeg må sette meg noen delmål som jeg kan jobbe mot selv hvor skummelt det er, men likevel så vil jeg si ut til alle dere at det å sette seg mål er viktig. Og er det skummelt å ikke start med de største målene står med små delmål og jobb deg vidre ut ifra det.

I forje innlegg skrev jeg litt om hvordan det er på en lukket psykiatrisk avdeling. Litt om forskjellig tilsyn, og litt om hvordan det er på en lukket psykiatrisk avdeling. For at det innlegget ikke skulle bli for langt sa jeg at jeg kunne skrive litt mer innkomst og sånne ting i et nytt innlegg.

Det er veldig forskjellig hvordan folk kommer inn. Noen kommer inn selv på frivillig innleggelse. Og andre kommer på tvangsparagraf. Når du kommer inn på tvang vil det si at du er innlagt mot din vilje. Da har en lege vurdert at det ikke er forsvarlig å ha deg ute, og at du ikke er istand til å se at du trenger hjelp. Hvordan pasienten kommer inn er forskjellig som jeg sa noen kommer inn selv, noen i ambulanse, noe med politi og noen kommer med både ambulanse og politi.

Men uannsett hvordan du komner inn er ankomsten ganske lik. Du kommer først inn på avdelingen. Der blir det tatt puls, blodtrykk, temperatur også snakker personalet med deg til en lege kommer. Du har personalet inn hos deg helt til en lege kommer og bestemmer tilsynet ditt.

Når legen kommer blir det en prat. Ikke alltid det er like lett og få svar men legen spørr litt og velger hvilket tilsyn du skal ha. Dette dette gjøre da av en vanlig lege. Så blir du liggende med det tilsynet til dagen etter hvor du da får snakke med en overlege. Overlegen kan velge og holde deg på tvangsparagrafen eller han kan velge og flytte deg over på frivillig. Når du ligger på frivillig kan du skrive deg selv ut. Og det er derfor overlegen kan fortsatte å holde deg på tvang. Men flytter han deg over på frivillig kan overlegen også bruke nødrett, og bestemme at du ikke få bli skrevet ut.

Det er litt sånn det fungerer også tar det nye vurderinger hverdag. Jeg har vært borti alle type måtene. Og kan vel si at jeg ikke har vært så fornøyd med mye av behandlingen som er blitt gjort. Selvfølgelig syns man det er feil å bli holdt på tvang, da du holdes mot din vilje, men det jeg kanskje har syns hvert vanskelig er å bli hørt. Det er mange overleger på en sånn plass og når det er mange forskjellige overleger som skal styre hvergang syns jeg fort det blir rot. Og noen føler man egentlig bare sitter der med den makten dem har og det er også feil. Det er ikke godt å ikke føle og bli møtt. Psykisk helse er omfattende og det er ikke hverken en fasit eller noe til å hjelpe. Man må prøve og feile, og det er synd. Men det er sånn psykisk helse faktisk er. Men det verste jeg kan høre når ting er tung og tøff er at mange sier ja men du må bare ta deg selv i nakken. Eller ja men da må du bare gjøre sånn og sånn. For det er ikke bare bare. Det er ikke bare å ta seg selv i nakken alltid og det er ikke alltid det bare er å trylle med en stav. Hadde det vært så lett hadde vi ikke hatt psykisk helse.

Det å være innlagt på en lukket psykiatrisk avdeling tror jeg det er mange som har veldig feil inntrykk av. Det er mange som tenker at er man innlagt på en lukket psykiatrisk avdeling så er man gal. Dette er overhode ikke sant. Jeg har vært innlagt på en lukket psykiatrisk avdeling flere ganger. Og er det er sted man finner mange fint og gode mennesker så er det akkurat inne på sånne avdelinger.

Det er mange grunner til å være innlagt på en lukket avdeling. Det er ingen som er gale. Man har problemer man må ha hjelp til å mestre, eller er i en situasjon der det ikke er forsvarlig å være ute i samfunnet. Det kan være at du er psykotisk, suicidal, deprimert osv. Det er veldig mange mange grunner til å være innlagt, og det er ingen av dem som er innlagt som er gale. Jeg ser heller at personen er i en fase i livet der dem trenger hjelp til å takle hverdagen riktig.

Når du er innlagt på en lukket avdeling er alle dører ut låst. Du kommer deg ikke ut uten personalet eller hvis du ikke har fri utgang. Men når man er innlagt på en sånn avdeling har alle hver sine grunner til å være innlagt, og ut ifra omfanget til hvorfor du er innlagt har du også tilsyn der etter. Du kan ha VO tilsyn som vil si at du kan være alene, og at personalet bare kommer innom en gang i ny og ned pluss at dem kommet innom med medisiner om du bruker dette. Utenom det så er du da i såpass god form at du klarer å si ifra om du trenger hjelp. Eller fins et et tilsyn som kalles IO5, IO10, IO30 ovs. Det vil si at du kan være alene med at personalet da skal se innom der Hver 5 minutt, 10 minutt, 30 minutt osv. Det er veldig inviduelt da hvor ofte personalet da skal se innom. Da er du kanskje istand til å klare deg litt selv, men likevel avhenge av hjelp til å se at alt går fint.

Så har de det tilsynet som heter KO. Det er det jeg stort sett har når jeg er innlagt. Det vil si at personalet til en hver tid skal være inne hos deg, følge deg på do, dusj og ja egentlig overalt. Da skal dem til enhver tid følge med på deg. Da er du ikke istand til å ta vare på deg selv. Når du har et sånn tilsyn skal personalet til en hver tid kunne se hendene dine. Er du i sengen kan du ikke ha hendene under dynen f.eks. Også kan du etterhvert få IO2 det vil si at personalet fortsatt er inne hos deg til en hver tid, men da kan du gå på do selv f.eks. Du har da lov til å være alene i 2 minutter. Så bruker du lenger enn 2 min på do må personalet se til deg. Da kan personalet gå ifra i 2 min, men ikke lenger. Da har du kanskje noe kontroll selv men likevel ikke istand til å ta fullt ansvar selv.

Mange spør meg om jeg syns det er skummelt og ligge inne på en lukket avdeling. Fordi folk kan være så uforutsigbare, men sannheten er nei, det er ikke skummelt. Kommer det inn en pasient som kan være til fare for andre, lager for mye uro inne på avdelingen, eller påvirker andre pasienter i negativ forstand. Er ikke de ute i miljøet sånn som andre pasienter. Da ligger dem på noe som kalles skjerming. Det er en egen gang i avdeling. Når du er innlagt der, har du et litt større rom med litt andre møbler og litt mer sikkert rom. Da har du ikke lov til å være i felles arealet sammen med andre. Da har du kun lov til å være på rommet ditt. Og da er det alltid noen utenfor rommet ditt som passer på at du holder deg der, og også passer på deg, om det trengs. Så ja det kan komme inn alt av pasienter inn på avdelingen men leger og ansatte jobber med dette dagelig, og sørger for at det skal være trygt for alle.

Noen lurer kanskje på om man får lov til å gå ut når man er innlagt på en sånn avdeling, og ja det kan du få lov til, men igjen så kommer det an på forsvarligheten. Du kan ha ingen utgang, da kommer du ikke utenfor de låste dørene. Eller så kan du ha utgang med 2, utgang med 1 eller fri utgang. Dette igjen kommer an på tilstanden din. Har du utgang med 2 så er det to personalet som skal være med ut, har du utgang med 1 så er det et personal som skal være med, og har du fri utgang kan du gå ut alene. Men dette er veldig forskjellig og veldig strengt. Ser personalet at du ikke er istand til å gå ut, kan dem nekte deg å gå ut uansett hvilken utgang du egentlig har.

For at dette innlegget ikke skal bli for langt kan jeg skrive litt mer om hvordan det er med innkomst, og andre ting dere kanskje lurer på i et nytt innlegg. Så har du noen spørsmål rundt det å ligge på lukket akutt psykiatrisk avdeling kan du kommenterer under så kommer det et innlegg igjen, men litt mer info om hvordan en sånn avdeling fungere.