Det er mange baller i luften om dagen, og det å strekke til på alle områder er helt klart vanskelig. Det skal bakes, pyntes, ryddes og ja det er vel egentlig enklare å ramse opp alt det jeg ikke skal gjøre. Må jo ærlig innrømme at det er kun 24 timer i døgnet, men igjen så får jeg jo stort sett alle i havn tilslutt.

Jeg gleder meg veldig til å sette i gang med alle planene, og gjøre klar til bursdags planleggingen, og la dere få bli med på alle forberedelsene. Alt fra baking til sying og alt. Samtidig driver jeg på meg å gjøre om soverommet mitt til kontor/soverom. Jeg vil ikke ha den typiske soveroms preget over soverommet mitt. Jeg vil at det skal være et deilig delikat kontor på dagtid og en plass jeg kan jobbe, redigere videoer osv. Men samtidig at det skal være koselig og deilig og legge seg der å sove.

Jeg har hatt en lang periode der jeg ikke har klart å sove på soverommet, så tiden har gått på å sove på sofaen, men jeg har bestemt meg for at jeg etterhvert skal klare å sove i sengene etterhvert. Men aller først vil jeg bli helt ferdig på soverommet.

Oppi alle planene jeg har med bursdag, kontor og det å pynte ute, må ting tas i riktig rekkefølge og planlegges etter dette, men samtidig har jeg også veldig lyst til å dele disse tingene med dere. Det er veldig mange ting som skjer framover, både med turer, ting i hjemme både ute og inne, og disse tingene gleder jeg meg veldig til å dele med dere. Det er mulig det blir noe fravær fra bloggen noen dager da det er mange baller i luften, og ikke alle jeg kan snakke om enda. Men det jeg kan si er at det blir en spennende tid i vente, og at jeg gleder meg til å dele forslag til hvordan man gjør et soverom til både kontor og soverom i et. uten noe særlig preg av soverom!

Det er fort å føle at man ikke blir sett, at folk ikke forstår hva du mener, at folk ikke klarer å sette seg inn i det du egentlig føler og tenker. Dette er helt klart sant på mange måter. Det er ikke lett og sette seg inn i andre tanker og følelser. Det er kanskje noe av det vanskeligste vi gjør, som mennesker. Enten om man sliter psykisk eller ikke. Vi mennesker føler og tenker mange ting i løpet av en dag, og noen sliter med mer destruktive og farligere enn andre. I sånne situasjoner er det viktig å finne ut hvor i tankegangen den personen er i. Det å ha tenker og følelser er i seg selv ikke så farlig. Det er når disse tankene begynner å gå mot handling at det kan bli farlig. Det høres veldig skummelt ut, hvis man hører noen sliter med tanker om sitt eget liv, eller selvskading, og det er helt klart en ting man skal ta på alvor. Men for personer som sliter med dette i det daglige så er helsevesenet nødt til å klare å finne ut hvilken fase personen da er i. For som sagt bare tankene i seg selv er ikke så farlig, men begynner det å gå mot handling er det helt klart farlig.

Det er helt klart en stor avgjørelse å ta for en lege eller annet helsepersonale og i noen tilfeller klarer man ikke å ta de rette avgjørelsene. Dessverre er det sånn at man noen ganger tar feil vurderinger. Det er noe som kan gå begge veier, noen ganger tar helsevesenet litt for tidlig tak, at pasienten kanskje ikke er til så stor fare for seg selv som dem egentlig tror. Da er dem ihvertfall på den sikre siden, og unngår farlig situasjoner, men dette kan også føre til at pasienten blir dårligere. Mens noen ganger klarer kanskje ikke helsevesenet og se at problemet er så stor som det faktisk er og da kan utfallet dessverre ble brutalt. Men samtidig må alle mennesker bare stole på at helsevesenet vet hva dem driver med å klarer å ta de riktige avgjørelsene. Uansett hva det gjelder med kroppen kan den beste ta feil avgjørelse og sånn er det bare leger og helsevesen er bare mennesker, og noen ganger kan man ta feil valg.

Det å få litt alenetid er viktig. Men grunnet min helse er det en ting jeg ikke får. Men sammen med mamma kan jeg få litt den alenetid, men igjen så blir det jo ikke alenetid men det blir litt fri fra personellet, og en følelse av at ting er mer normalt. Så det å kunne være ute på tur sammen med mamma er en ting som helt klart er godt. Og det av mange grunner egentlig.

Bare det å ha litt alenetid med mamma. Det å kunne snakke om de små tingene som man kanskje ikke vil snakke med personalet om. Det å bare være mamma og datter å kunne legge litt syke Emilie bort på hylla. Det er selvfølgelig ikke alltid det går, men noen ganger går de tingene, og da er det veldig godt å være sammen med mamma.

Det å komme litt bort fra personalet jeg har på meg 24/7 er jo også helt klart en også veldig godt. Selv om dem er her for å hjelpe meg kan det bli litt mye av det gode i lengen. Du blir lei og sliten av å ha folk rundt deg til enhver tid. Og når det i tillegg ikke er familie er det kanskje hakke verre. Så bare det å komme seg ut noen timer og være med mamma er helt klart noe som kan lette litt på trykket. Det er ingen hemmelighet at det kan bli slitsomt men folk rundt seg til en hver tid. Det er kanskje vanskelig å sette seg inn i, men det er helt klart viktig å få litt pause. I noen tilfeller kan et sånn tilsyn også gjøre deg dårligere på mange måter.

Når vi kommer til det å snakke om ting med mamma som man kanskje ikke vil dele med personalet er det helt klart en forskjell der, mamma har kjent meg hele livet, og er alltid en trofast venn, og alltid en person jeg kan snakke til om alt jeg vil og det som sies til mamma blir hos mamma om jeg ønsker det! Men den alene tiden med mamma og familie er helt klart godt noen ganger!