Abort føles som et drap

Hei alle sammen!jeg har fått mage spørsmål om hvorfor jeg ikke valgte abort istede, siden jeg er så ung og ikke er ferdig med utdanning. Så derfor tenkte jeg og skrive et innlegg om akkurat det.


Når du står i et sånt valg og må velge om du skal ta abort eller om du skal beholde er det kanskje et av de vanskeligste valgene du tar. Jeg tenkte magen ganger før jeg blir gravid at om jeg blir det i ung alder klarer jeg sikkert å ta abort. Men når du får positiv på en graviditetstest tenker du nok ikke sånn lenger. Jeg gjorde ihvertfall ikke det.

Det første som slo meg når jeg fikk se at testen viste positiv var: "hva gjør jeg nå jeg kan ikke ta abort!" Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre om jeg skulle være glad eller trist. Og jeg fikk bare masse tanker om hva jeg skulle velge.

Det første jeg gjorde når jeg kom på rommet var og ringe barnefaren og fortelle han alt. Så var det egentlig bare og få samlet tankene litt og prøve å ta et valg. Det var veldig vanskelig for det var mange menninger innen for familiene også som gjorde at det ble et stort press.

Valget ble ikke tatt for siste uka jeg kunne ta abort (altså i svangerskapsuke 12). Jeg var hele veien opptatt av at barnefaren skulle være med på valget så ikke jeg bare var dum og tok hele valget for han også. Og vi kom tilslutt fram til å beholde.

Grunnen til at jeg ikke ville ta abort var fordi jeg ikke klarte tanken på å fjerne det som kunne bli en baby vekk fra magen. Jeg følte det hadde blitt som å tatt livet av et barn, noe jeg ikke ville klart og leve med senere. Jeg ville ikke sitte igjen med et ødelagt liv fordi jeg valgt abort, og fikk valg fort tilknytning til det lille nurket i magen, noe som gjorde at det hadde blitt enda vanskligere.

Skolen kan alltids settes på vent et år. Jeg må ikke fullføre skolen etter 3 år jeg kan ta et friår og kjenne litt mer på hva jeg vil og begynne igjen etter et år. Så jeg ødelegger egentlig ingenting. Ungdomstiden min er også mange redde for men jeg får en ungdomstid jeg også. Jeg får ikke den samme ungdomstiden som alle andre men jeg får en ungdomstid som blir fin for meg. Ungdomstiden trenger ikke bare å handle om å gå ut og drikke seg drita hver helg. Jeg får en ungdomstid ulik mange andres men jeg får også kanskje den beste ungdomstiden jeg kunne tenke meg:)

Så selv om jeg får en stor forandring i live, så får jeg også mye glede og en fin tid med den lille prinsessa mi<3

-har du noen spørsmål så bare kommenter i feltet under :)

-EmilieAuli-

Liker