Bak de låste dørene

I forje innlegg skrev jeg litt om hvordan det er på en lukket psykiatrisk avdeling. Litt om forskjellig tilsyn, og litt om hvordan det er på en lukket psykiatrisk avdeling. For at det innlegget ikke skulle bli for langt sa jeg at jeg kunne skrive litt mer innkomst og sånne ting i et nytt innlegg.

Det er veldig forskjellig hvordan folk kommer inn. Noen kommer inn selv på frivillig innleggelse. Og andre kommer på tvangsparagraf. Når du kommer inn på tvang vil det si at du er innlagt mot din vilje. Da har en lege vurdert at det ikke er forsvarlig å ha deg ute, og at du ikke er istand til å se at du trenger hjelp. Hvordan pasienten kommer inn er forskjellig som jeg sa noen kommer inn selv, noen i ambulanse, noe med politi og noen kommer med både ambulanse og politi.

Men uannsett hvordan du komner inn er ankomsten ganske lik. Du kommer først inn på avdelingen. Der blir det tatt puls, blodtrykk, temperatur også snakker personalet med deg til en lege kommer. Du har personalet inn hos deg helt til en lege kommer og bestemmer tilsynet ditt.

Når legen kommer blir det en prat. Ikke alltid det er like lett og få svar men legen spørr litt og velger hvilket tilsyn du skal ha. Dette dette gjøre da av en vanlig lege. Så blir du liggende med det tilsynet til dagen etter hvor du da får snakke med en overlege. Overlegen kan velge og holde deg på tvangsparagrafen eller han kan velge og flytte deg over på frivillig. Når du ligger på frivillig kan du skrive deg selv ut. Og det er derfor overlegen kan fortsatte å holde deg på tvang. Men flytter han deg over på frivillig kan overlegen også bruke nødrett, og bestemme at du ikke få bli skrevet ut.

Det er litt sånn det fungerer også tar det nye vurderinger hverdag. Jeg har vært borti alle type måtene. Og kan vel si at jeg ikke har vært så fornøyd med mye av behandlingen som er blitt gjort. Selvfølgelig syns man det er feil å bli holdt på tvang, da du holdes mot din vilje, men det jeg kanskje har syns hvert vanskelig er å bli hørt. Det er mange overleger på en sånn plass og når det er mange forskjellige overleger som skal styre hvergang syns jeg fort det blir rot. Og noen føler man egentlig bare sitter der med den makten dem har og det er også feil. Det er ikke godt å ikke føle og bli møtt. Psykisk helse er omfattende og det er ikke hverken en fasit eller noe til å hjelpe. Man må prøve og feile, og det er synd. Men det er sånn psykisk helse faktisk er. Men det verste jeg kan høre når ting er tung og tøff er at mange sier ja men du må bare ta deg selv i nakken. Eller ja men da må du bare gjøre sånn og sånn. For det er ikke bare bare. Det er ikke bare å ta seg selv i nakken alltid og det er ikke alltid det bare er å trylle med en stav. Hadde det vært så lett hadde vi ikke hatt psykisk helse.

Liker