De siste månedene har vært starten på noe nytt for min del. En ny vei i en ny og positiv retning. Jeg og Espen har fått reise på permisjoner, og kunnet funnet på ting uten personalet. Dette er helt klart en stort steg i riktig retning. Selv om jeg har en lang vei igjen har jeg klart og bygge meg selv opp nok til at jeg kan ha permisjon med dem som står meg nærmest og som kjenner igjen sykdomstegnene tidlig. Som de fleste vet så er jeg og Espen ekser. Det er mange som lurer på om vi er sammen igjen, og svaret på det er nei. Vi er ikke sammen men vi er gode venner, og trives i hverandres selskap.

Espen og jeg var sammen når jeg var på mitt sykeste om man kan si det sånn, noe som også gjør at han ser hvis jeg blir dårlig før jeg merker det selv. Det er derfor vi også kan finne på ting sammen. Han vet akkurat hva han skal gjøre om noe oppstår og det er viktig. Det er vel egentlig bare han og nærmeste familie som klarer å se det tidlig og vet akkurat hva dem skal gjøre da.

Jeg og Espen har en historie og så mange felles interesser at det å ikke skulle ha noe kontakt ville bare vært rart. Vi er gode venner og det kommer vi alltid til å være. Vi har ingen grunn til å være sure på hverandre. Men funnet ut at vi passer bedre sammen som venner enn som kjærester. Og har derfor også valgt å beholde vennskapet før ting hadde gått så langt at vi ikke ville hatt kontakt. Og det var helt klart en riktig avgjørelse av oss. Noen jeg er veldig glad for at vi fikk til. For selv om vi bare er venner har finner vi alltid på noe sprell og har det gøy sammen.

På lørdag tok vi oss en dagstur til Dovre. Det var en helt fantastisk tur. Det var en lang kjørevei, men vi koste oss og fikk tatt masse fine bilder og videoer. Vi fikk opplevd nye plasser og humøret var på topp hele tiden. VI hadde en helt fantastisk tur, og helt klart en tur vi kommer til å gjenta. Men neste gang kanskje med telt, så vi har litt bedre tid. Det kommer en vlogg om denne dagen i løpet av dagen, så hvordan dagen var kan dere se mer om i videoen som kommer ut senere idag. Her har dere noen bilder fra turen. Som en smakebit av hva som kommer i videoen.

Her i Gausdal her jeg bor er det utrolig mye fine turmuligheter. Jeg er egentlig et veldig tur menneske, ikke så veldig på vinteren, fordi jeg syns det er mye vanskeligere å komme seg framover, og jeg bruker mye mer krefter på vinteren enn på sommeren. Men samtidig er jeg ikke bare inne på vintere jeg er ute å går da også, men noe mindre.

For meg er det veldig viktig å bevege kroppen litt. Jeg syns det er veldig godt å komme meg ut og kjenne at jeg bruker kroppen og bli litt sliten. Når jeg får brukt kroppen og sliter den ut føler jeg at jeg på en måte jeg er mer rusta til vanskelige tider. Jeg kan for eksempel bruke trening som en måte for å komme meg igjennom det vanskelige. Det blir en form for å få ut det vondt som er inni meg.

Det er selvfølgelig ikke alltid dette fungerer, alle dager er jo forskjellig og noen ganger klarer man ikke engang tanken på å gå ut og ta seg en tur, men ofte syns jeg det kan være godt og slippe ut frustrasjon og tanker eller bare det å nyte naturen. Nå har snøen begynt å smelte på fjellet å det blir fler og fler turmuligheter. Og det syns jeg er så godt.

Jeg har ventet lenge på at snøen skal smelte i fjellet, men heldigvis har det vært andre turmuligheter i mellomtiden, men har jo kjent på savnet av å gå rundt i fjellet. Jeg gjorde dette masse i fjor, men i år har snøen ligget mye lengre, og jeg kan kjenne litt på en rastløsheten av å gå i fjellet da jeg syns dette er ekstra spennende og morsomt å oppdage nye turmuligheter.