Hva er det å være en familie? Mange vil kalle familie kjøtt og blod. At det må være mitt barn, søster, mamma for å kunne kalle det en familie, men sånn er det overhode ikke for min del. Familie handler om hvem jeg vil ha i livet mitt. Hvem jeg vil kalle familie og hvem jeg vil dele livet mitt med. Under de siste samværene jeg har hatt med jentene har Christopher også vært med. Óg det har gått kjempefint for både barna og han. Jeg syns dem kommer godt overens, og vi stortrives alle sammen samlet. Vi er en familie og det er ingenting som føles mer riktig.

Christopher og jeg valgte å flytte sammen når jeg var ferdig med behandlingen på BET. Det har gått utrolig bra. Hverdagen fungerer fint og vi har det veldig bra sammen. Det er jo klart at vi kjenner veldig på den delen at barna ikke bor hjemme enda, vi jobber så å si daglig med å kunne ha dem oftere og på sikt ha dem på fulltid. Men mens den jobben gjøres er det klart at samvær er noe vi alltid ser fram til. Selv om det ikke er så masse iløpet av en måned er det viktig og nyte de øyeblikkene man kan.

I mange år har jeg levd i en bemmanet borlig uten å kunne være alene. Det har ikke vært rom for å kjenne på familiefølelsen. Jeg har hatt fine samvær, og er fornøyd med det, men det er stor forskjell på følelsene jeg sitter igjen med etter samvær nå enn før. Etter samvær nå kjenner jeg på en familiefølelse jeg aldri har kjent på før. Nå kommer jentene hjem til noe jeg vil kalle et hjem. Før når jeg hadde samvær var alltid målet at jentene en gang skulle tilbake, men samtidig virket dette helt umulig. Nå per idag er det helt anderledes. Nå kan jeg ha jentene å tenke at en dag skal dere hjem på fulltid og det virker oppnålig. Alle avgjørelser som Christopher og jeg tar er med tanke på at barna skal hjem.

Christopher og jentene går veldig godt overens, noe jeg syns er utrolig fint se. Christopher og barna er det viktigste for meg, så å se all den gleden dem har i hverandre er helt fantastisk. Når vi hadde sist samvær kjenten jeg at familiefølelsen virkelig "kicket" inn. Vi hadde mange fine stunder alle fire. Vi var samlet og alle storkoste seg. Christopher er kjempe flink med jentene. Han drar dem med på lek og er med på det dem vil. Han viser kjærlighet og glede ovenfor jentene, og er engasjert i å bli bedre kjent. Han svarer fint på spørsmål og trygger jentene når dem lurer på ting. Det å ha Christopher ved min side når jeg skal gå veien om å få jentene mer og mer, og etterhvert på fulltid er jeg ekstremt taknemelig for. Vi skal bygge opp igjen familien sammen. Vi skal lage et rom for en familie på fire og skape masse fine stunder sammen. Det blir en spennende tid i vente og jeg kunnne ikke vært mer heldig som har en fantastisk støtte i Christopher.

Hver gang jeg har samvær med barna er vi alltid sammen alle tre. Vi finner på aktiviteter, og det går i hunder hele samværet. Vi synger, danser og har det supert, men klart barna vokser og blir større og det å krangle om oppmerksomheten har helt klart begynt. Det er jo helt vanlig at barn krangler om oppmerksomheten, men når mine barn ikke ser meg oftere blir det fort litt ekstra til tiden. Jentene er stort sett veldig flinke til å dele, men oppmerksomheten må deles.

Når jeg hadde samvær denne måneden fant jeg og barnevernstjenesten ut at vi skulle prøve å ha et samvære hver for jentene. Dette for at Sarah-Isabell og Thea-Aurelia skulle få alenetid med meg. Før samværene måtte jeg planlegge hva vi skulle gjøre på hvert samvær og det bøy på utfordringer. Jeg hadde ikke noe problem med å finne ut hva vi skulle gjøre. Det var heller den biten at begge skulle bli fornøyde. At begge skulle føle at det var dems dag. Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg måtte innse at det faktisk var bra nok, og at barna kom til å bli fornøyd. Så det å stole på egen valg var helt klart noe jeg kjente eksta på.

Jeg hadde samvær med jenten med en dag i mellom. Men Sarah-Isabell og jeg hadde en super dag på Strandtorget. Der vi shoppet, spiste mat og bare gjorde det vil ville, og kjøpte det vi ville. Med Thea-Aurelia dro jeg på Hunderfossen. Vi tok masse karuseller, spiste mat og kjøpte masse godtis. Jeg hadde en helt super dag med begge to, og dem begge var også kjempe førnøyd. Det er jeg veldig glad for.

For min del var det litt rart å ha dem hver for seg. Jeg er så vant til at når det er samvær er begge der. Men selv om det var veldig uvant var det også veldig godt! Det å kunne bruke alle krefter på hver enkelt. Gi full oppmerksomhet til hver enkelt, og kunne snakke og bruke tid på hver enkelt. Det var veldig koselig, men jeg tenker det også er veldig viktig for barna og få litt tid alene også. Det var noe annerledes enn jeg pleide. Men under disse samværene følte jeg at jeg kunne gi jentene 100% fokus og 100% tilstedeværelse, samtidig som jeg kom litt nærmere begge jentene. Det er fantastisk med vanlig samvær der alle er sammen, men det er var like fint og koselig å ha hver av dem alene også! Selv om det var litt uvant. Det ble en dag til i minneboka!

Kjære Sarah-Isabell! Gratulerer så masse med 7 års dagen! Herregud det er rart og tenke at du er 7 år idag, at det er 7 år siden jeg så deg for første gang. Mamma er super stolt over og være mamman din og håper du får en strålende dag!

Du er en fantastisk person som gir omsorg og glede til de rundt deg. Du er en humørspreder uten like. Du elsker dans og musikk, og liker å lage show. Du er en helt fantastisk storesøster og tar den rollen på strak arm! Du er fantastisk og mamma Elsker deg!

Det er rart at det er 7 år siden du lå i armene mine for første gang. Hvor har tiden blitt av? Det føles som det var igår. Men det har faktisk gått 7 år. Du har begynt på skolen og fullført første klasse og er nå klar for en sommerferie før du går inn i 2.klasse.

Jeg håper du får en super dag og koser deg masse. At du spiser masse kake og nyter denne dagen som kun er din! Det fortjener du, mamma elsker deg og håper du får en like fantastisk dag som du er!