DA KAN JEG ENDELIG SI AT JEG HAR EN SKOLEJENTE

Dette er et så sykt og surialistisk innlegg å skrive. Jeg føler det ikke er lenge siden jeg lå på sykehuset på Sarah-Isabell og jeg fikk se henne for første gang. Rart og tenke på at det er over 6 år siden jeg lå på barsel å løp opp og ned fra barsel og nyfødt intensiven. Da jeg satt inne på nyfødt intensiven og prøvde å få til amming, og skape koselig minner fra første dag selv om vi ikke sov på samme rom. Hun var og er en fantastisk fin jente, med et kjempestort hjerte for alle rundt seg. Og nå har hun blitt så stor at hun har blitt skolejente.

Det er utrolig rart og overveldende på samme tid. Det er rart og vite at hun nå skal begynne å skrive, lese og lære masse nye ting på skolen. En ting er å begynne i barnehagen det er stort det også, men det å få en skolejente er helt sykt. Jeg er så utrolig stolt over Sarah-Isabell hun har vokst seg stor og har så mye omsorg for alle rundt seg. Hun er en fantastisk storesøster og jeg tror både jeg og Thea-Aurelia er stolt av at hun nå er en skolejente.

Det er utrolig rart og vite at hun nå er en skolejente, og jeg kan jo si at jeg er veldig spent på hvordan den hverdagen skal fungere. Jeg tror det kommer til å gå kjempefint, men som forelder sitter du alltid med en liten klump i halse på hvordan den nye hverdagen vil bli. Det er sånn vi foreldre er. Det er alltid mye tanker og bekymringer når det skjer nye ting. Men samtidig er vi veldig glad og stolte over barna våres.

Nå kan jeg herved si at jeg er mamma til en skolejente, og det er kjemperart og si. Nå går hun i første klasse og jeg vet hun er stolt og glad over det selv også. Selv om det er rart for mammahjertet. Jeg håper og tror at dette er veien på noe fint for Sarah-Isabell, og er sikker på at hun vil ta dette på strak arm. Hun har mast om dette i over 1 år nå og lære og skrive mange ord det siste året. Så dette er virkelig starten på noe nytt og fint for alle sammen, og jeg er spent på veien videre. Det skal bli gøy, og kunne føler denne veien videre sammen med Sarah-Isabell selv om bo situasjonen er litt annerledes enn jeg hadde håpet.

Liker