Dagen da hele livet ble forandret

Det var den 11.10.2013 da hele livet mitt forandret seg. Det var da jeg måtte ta det vanskligste valget jeg noengang har tatt. Det var da helvette og gleden kom på en gang. Tårer trillet nedover kinner, men det var en tåre som både inneholde glede og sorg. Det var da testen viste posetiv.

Det hele startet med at jeg fikk store blødninger som ikke gå seg. Jeg trodde det først var mensen, men det ga seg aldri. Så jeg dro til lege for å spørre, om det var normalt. Da fikk jeg beskjed om at det mulig var en graviditet på gang. Jeg tok en test og den viste negativ. De sa at jeg måtte komme tilbake om 3 uker for siden jeg har gått på p-piller er det vanskelig å si når jeg ble gravid, så det kan være fortidlig. Iløpet av de 3 ukene fikk jeg ikke gå på p-piller. Når jeg var ferdig hos legen ringte jeg rett til mamma. Fortalte hva de hadde sakt. Mamma taklet det veldig bra og sa at da får vi bare vente og se.

Både jeg og mamma ble veldig utålmodig så vi valget og ta en test hjemme for å se, og det var da testen viste positiv. Mamma sto på badet sammen med meg og så at den ble positiv. Jeg viste ikke hva jeg skulle si eller hva jeg skulle tenke. Mamma bare sto der og så ned mot vasken. Det eneste jeg klarte å si til mamma var: "Mamma, du må puste." Så ble det en lang stilhet.

Minuttene gikk og jeg ante ikke hva jeg skulle si eller føle. Jeg ville være glad, og var egentlig glad, men samtidig var jeg også lei meg. Fordi jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg tenkte med en gang at jeg kan ikke ta abort, men var redd for at jeg var nødt til å gjøre det. Jeg gikk ned på rommet og begynte å gråte. Klarte ikke å slutte. Tårene bare trillet. Det ente med at jeg bare måtte komme meg ut. Få meg litt luft, samle tankene, også ringe Martin kjæresten min.

Jeg fortalte han at jeg var gravid. Det ble stille i andre enne en stund. Jeg var livredd for at han skulle si at jeg måtte ta abort. Stillheten varte en stund, så fikk jeg høre at han sa: " Jeg viste det." Det var en veldig vanskelig telefon og ta, for jeg viste ikke hvordan han ville reagere. Han reagerte med et lite sjokk, men han taklet det fortsatt fint. Han sa ikke at jeg måtte ta abort og det er jeg veldig glad for.

Det ble en kveld med veldig mye følelser, og telefoner som måtte tas, og jeg vite at dette kom til å bli en vanskelig periode framover. At jeg hadde et vanskelig valg og ta, og at jeg måtte tenke meg godt om, og finne ut hva jeg ville. Samtidig var jeg livredd for folk rundt. Jeg var redd for hav folk ville si, om jeg klarte og å ta valget selv. Den dagen var da hele livet mitt ble forandret.

Liker