De føsrte skritt

Hei alle sammen. Nå har Sarah-Isabell endelig begynt å slippe møblenen litt og tar 2-4 skritt uten noe støtte. Tenk på det at jenta mi allerede har blitt så stor. Jeg føler ikke det er lenge siden vi lå på sykehuset, men den lille nyfødte prinsessen i henda, og nå er hun allrede 18 måneder og driver å lærer seg å gå.

Tiden går utrolig fort, og jeg skjønner hvorfor alle sa jeg måtte ta vare på den tiden hun var liten, for med barn løper tiden ifra oss. Tenk det at nå er det ikke lenge til Sarah-Isabell ikke kan være lille babyen til mamman sin, hun må heller bli den lille jenta til mamma sin. Noe som er veldig rart. Babytiden forsvinner alt for fort! Nå har hun begynt å gå sine første skritt og gjør både seg selv og mamman sin kjempe stolt. Vi øver masse på å gå om dagen og Sarah-Isabell stortrives med det. Så nå er det ikke lenge før hun løper rundt i leiligheten både høyt og lavt. Det blir både en spennende og ny tid for oss, men det blir kjempe spennende.

Liker