endelig kom barna hjem

På tirsdag hadde jeg samvær med barna. Gjennom sommeren har jeg hatt samvær utenfor hjemme, for å kunne vise stabilitet i en ny livssituasjon. Dette for at det også skal være trygt og stabilt for barna også. Under samværet på tirsdag kom jentene endelig hjem og fikk se hvor vi bodde og hvordan vi hadde det. Det var ekstremt godt å kunne vise hordan jeg bor nå, og det så ut som barna også stortrivdes. Det å kunne vise barna hvordan jeg lever i hverdagen mener jeg er viktig. Barn fatter opp ting, skjønner ting og fanger opp mye mer enn vi ander, og da syns jeg det er fint å kunne vise at her bor mamma, og mamma har det bra her.

På dette samværet fikk også Christopher også hilse på barna. Det gikk veldig fint barna kom godt overens med Christopher, noe jeg er veldig glad for. For meg var det viktig at barna ville hilse på han før dem møtte han. Så når barna kom var ikke Christopher der. Jeg tok først imot barna lot dem komme inn i leiligheten og etter ca. 45 minutter spurte jeg barna som dem ville hilse på han. Det ville de begge to med glede. Noe som selvfølgelig var veldig koselig.

Samværet var fylt med masse latter, glede, musikk, dans og lek. Alle samvær er veldig fine og det er alltid god å ha samvær med barna. Jeg kjenner veldig på den bitten at jeg gjerne vil ha dem hjem igjen, men dagen kommer. Jeg må bare ha is imagen. Alt må gjøres på riktig måte for barna. Imens jeg venter på at prosessen kan settes igjen må jeg bare hver glad for all tid jeg får sammen med dem. Det at jeg nå har er hjem dem kan komme til er ekstremt godt. Når jeg bodde i den bemannede boligen hadde jeg et hjem, men ikke et hjem som jeg kunne kalle hjem. Det var mer en lagerplass. Men nå er det slutt på det kapittelet, og jeg har faktisk et hjem. Et hjem vi kan skape masse fine minner i, og det varmer mammahjerte.

Liker