Et skritt nærmere

Igår hadde jeg møte med barnevernstjenesten. En liten oppfølgingssamtale trengtes for å kunne snakke rundt ting. Barnevernstjenesten kom hjem til oss for å se hvordan vi hadde det på det nye stedet. Rett før sånne samtaler er jeg alltid veldig nervøs, men jeg har en veldig hyggelig saksbehandler så det ble veldig bra.

Det at jeg har god dialog med saksbehandleren min føler jeg er veldig godt. Vi kan være uenige men fortsatt klare å holde en god tone. Det er jo sånn at vi naturligvis ikke alltid er enige. Hun har sin rolle og jeg har min, pluss at dette er et tema med masse følelser for meg.

Etter jeg flyttet ut av den bemannede boligen jeg bodde i har samvær vært gjennomfør i nærheten av der de bor. Grunnen til at vi trengte et møte nå var fordi barna skal få komme og ha samvær på Biri. Nå har vi klart å vise at det er en stabilitet der, at vi ikke bare flytte til det første vi fikk. For mange fikk skjokk når vi flyttet.

Så på tirsdag kommer jentene på samvær i vår nye leilighet, og det blir ekstremt spennende. Så i helga blir det å ordne litt så alt er klart til barna kommer. Vi kommer stadig et og et skritt nærmere!

Liker