Fjellet gir meg en pause fra hverdagen

Påske ferien i år blir for mange ulik andre år, men for min del er den som den har vært. Jeg bruker påsketiden på å ta men noen turer på fjellet, og strikking hjemme, både ute i solveggen og inne i sofaen. Mange syns påsken er en koselig tid. En tid man skaper mange gode minner med familie, men for min del er ikke påsken lenger en fin tid. Det er heller det motsatte.

Som barn likte jeg påsken, og jeg ble enda mer glad i påsken etter jeg fikk barn, men nå som livssituasjonen min er annerledes er ikke påsken en tid jeg ser fram til. Jeg kjenner lett på en ensomhet i påsken. Savner tidene jeg hadde med barna, og se gleden ved å lage påskepynt sammen, gleden barna fikk av å få påskeegg. Disse tingene har jeg ikke idag.

Men lilkevel om påsken og høytider er vanskelig for min del, må jeg bare prøve å gjøre det beste ut av situasjonen jeg er i nå. Gårsdagen valgte jeg å ta med meg personalet i boligen opp på fjellet og ta en skitur. Jeg liker å være i fjellet. Da kan jeg legge livet litt på avstand og bare nyte naturen rundt meg. Så fjellet er i mange tilfeller en reddende engel. Fordi jeg kan bare slappe av og kose meg med den gode stillheten og naturen. Jeg føler jeg på mange måter kan legge hverdagen litt på pause. Det kan være utrolig godt.

Gårsdagen fjelltur på ski ble kjempe fin. Jeg fikk koblet litt av. Det var fint vær, og en rolig tid. Samtidig fikk jeg brukt kroppen, og fikk brukt opp energien for dagen. Vi hadde fint opphold litt sol og litt sky. Noe vind men det er bare godt å kjenne vinden ta tak i kroppen. Samtidig var vi helt alene hele tiden. Det var så og si helt tomt i i skiløypen, underveis spiste vi pølser, drakk solo og kwikk lunsj. Så alt i alt ble dette en super tur.


Liker