Forholdet vårt er endret

Hvordan forhold jeg har til foreldrene mine er et tema som mange ønsker å lese om, og som jeg stadig får spørsmål om på bloggen. Jeg har alltid hatt et fint forhold til mamma. Hun har alltid stått der i tykt og tungt, men selvfølgelig har ting endret seg etter jeg ble syk. Noe som kanskje ikke er så veldig rart. Det å ha barn som blir syke påvirker foreldre, og i min situasjon der jeg bare har blitt dårligere kan man jo på mange måter si at ting forandrer seg.

Det å sitte som pårørende i den situasjonene er jo på ingen måte lett verken for meg eller mamma. Jeg har vokst opp med skilte foreldre, og det er mamma som har vært der for meg hele veiene. Jeg har ikke hatt det samme forholdet til pappa. Men det har jo satt sine preg at jeg ble dårlig der også.. Men forskjellen merker jeg kanskje lettest hos mamma enn hos pappa.

Jeg og mamma har alltid hatt et veldig åpent forhold når det kommer til de fleste ting, men jeg merker jo selv at det er vanskeligere å være åpen nå. Det er lett og si at ting går bra selv om ting kanskje ikke er like bra. Det er vanskeligere å være åpen og ærlig om mange ting, som kanskje ikke har vært et problem tidligere. Dette er jo noe man til tider kan merke ganske godt. Det kan bli noen unødvendige krangler, uenigheter eller diskusjoner. Og da er det ikke alltid så veldig lett, og løse dette da det blir mye følelser inn i spill rundt dette.

Men jeg vil jo si at familien min har tatt ting veldig fint når det kommer til sykdommen min. Jeg er heldig som har så fine og forståelsesfulle foreldre. Jeg har en pappa hjemme hos mamma som er rett på sak nå det trengs, men samtidig er der for meg når jeg trenger det. også har jeg mamma som alltid er der for meg selv om ting til tider kan være vanskelig. Så jeg er heldig som har dem to i livet mitt, og sykdom eller ikke så er dem der og stiller opp når det trengs selv om det til tider kan være vanskelig fordi det er mye følelser rundt akkurat meg og min sykdom.


Liker