Fremtiden er en usikker vei

Hei alle sammen. Det å se inn i framtiden og planlegge framtiden er kanskje ikke alltid en lett ting å gjøre, og det kan jeg helt klart skrive under på. Du starter opp og på bare noen dager, timer eller minutter kan hele veien være endret. Du kan bygge deg tilbake i baken, men kan den rase igjen, eller vil den holde deg oppe fram til mål.

Som de fleste vet valgte jeg å begynner på vg1 igjen selv om jeg er gravid igjen og skal føde i januar, grunnen til dette er at jeg ikke går fulltid på skolen, jeg mangler bare noen fag, og håper på å klare å komme meg igjennom dem selv om jeg skal ha et barn til. Men det å stå i motbakken er ikke alltid like enkelt. Jeg føler jeg prøver og prøver mitt beste for å komme igjennom skolen til tross for at jeg nå er sykemeldt fram til termin og formen ikke er på topp. Men jeg gir likevel alt for å komme meg igjennom. Jeg gjør det jeg kan hjemme og levere for å få karaktergrunnlag. Men vil det hjelpe?

Jeg føler jeg står i en motbakke som ikke tar slutt. Jeg prøver å prøver, men føler ikke det vil gi noe resultat. Det å slite med fag på vidregående skole er ikke alltid det letteste, tilrettelegging og tilpassing er noe du må krangle deg til selv om det er et krav du har. Jeg syns det er utrolig dårlig. Her sitter jeg med dysleksi og sliter kjempemasse med Engelsk og risikerer å ikke komme inn på andre året fordi jeg stryker i engelsk. Jeg gjør mitt beste for å nå målene mine, men skal straffes fordi jeg har en sykdom, som gjør det vanskelig å lære engelsken.

Det er tøft å gå på skolen og holde motivasjonen når du ikke mestrer ting du jobber hardt for. Når du bare snubbler i motbakken. Og når du bare detter lenger bak, selv hvor hard du prøver. For her i norge skal vi ha en utdanning, men det å få den utdanningen skal ikke være lett, og det sier jeg ikke bare fordi jeg har barn, for engelsken vil være et problem uannsett. Du må ha en stå karakter i alle fag for å komme deg vidre, og det er selv ditt eget ansvar å få en stå karakter, men når alt du leverer er for dårlig til å få karakter og du selv vet at du har levert ditt beste, trekker det ned motivasjonen. Jeg skal holde oppe motivasjoen for barna mine, for fremtiden min og for veien vidre. Jeg skal gjøre alt for å klare dette, uannsett hvor vanskelig ting faktisk vil være. Motbakken skal beseires.

Liker