Hadde jeg vært en blomst...

Noen dager er ikke like enkle som andre. Det gjelder ikke bare psykisk syke men også friske mennesker. Alle har opp og nedturer å det er helt greit. Jeg har en spesiell ting jeg stadig tar meg selv i å gjøre. Om det er en negativ til eller positiv ting det vet jeg egentlig ikke, men velger likevel og dele det. Kanskje sitter noen med samme tankene, og er usikker på om det er normalt eller ikke. Ikke vet jeg egentlig, men syns likevel det er et spennende tema.

Jeg tar meg selv stadig i å tenke: "tenk hvis jeg var en blomst", eller "hvordan hadde livet mitt vært som hund", "har dyr de samme bekymringene som oss mennesker?", "Ville livet mitt sett annerledes ut om jeg var en annen" osv. Som sagt jeg klarer ikke å si om dette er positive tanker eller negative, men jeg syns det er noe spennende med det. Og jeg tror kanskje ikke jeg er den eneste som tenker sånn. om det er bevist eller ikke. For ja hvordan er egentlig livet til en blomst. Er det sånn at det bare er en plante som vokser, og trenger vann, uten følelser, tanker, liv osv. Jeg skjønner at blomster kanskje ikke har så mye mer liv enn å bli brukt som pynt, men er det alt. Er en blomst bare en plante. Bare noe vi må gi vann, og det er ingen tanker eller følelser for blomsten? Kanskje tenker du nå når du leser dette innlegget at jeg er rar, men noen ganger kommer tankene og jeg syns det på mange måter er interessant.

Eller si jeg hadde vært en hund. Hvordan fungere hjernen til en hund eller et annet dyr. Går dyr rundt med like mye bekymringer som oss mennesker. Eller tar de livet som det kommer, og løser problemet der og da. Eller har de aldre bekymringer? Jeg tror dyr tenker mer enn vi tror og forstår mer enn vi tror, men hvordan tenker dem? Tar dem det som det kommer og liver videre i ro og stillhet, eller går de rundt å kverner på det i hode.

Hadde jeg vært et annet menneske. Ville livet mitt hver annerledes eller ville det vært akkurat like. Jeg er jo fortsatt meg tenker jeg på en måte. Jeg vet ikke om jeg ville blitt kvitt problemene bare ved å bli en annen person. Men dette tror jeg kanskje er et tema som ville blitt mange forskjellig meninger på. Jeg vet ikke om disse tankene egentlig er helt normale tenker eller om dette bare er rart. Men samtidig tenker jeg at jeg kan ikke være alene med disse tankene, og uansett om ikke alle kan kjenne seg igjen, så er det kanskje en eller annen som kan kjenne seg igjen. Og da kan du vite at du er ikke alene. Det er ikke rart, tanker har alle mennesker og hver tanke har en betydning uansett.

Liker