Herregud som tiden flyr

Nå begynner det å nærme seg en ny bursdag om kun en kort måned, og da er det skolejente som skal feires. Herregud det er rart og tenke på. Når jeg mistet omsorgen for jentene mine, var målet at jeg skulle være frisk nok til å ha ungene på fulltid innen Sarah-Isabell begynte på skolen. Dette har blitt en mål som ikke ble gjennomførbart da helsetilstanden min utviklet seg i feil retning. Men selv om dette ikke gikk sånn jeg ønsket, begynner fortsatt Sarah-Isabell fortsatt på skolen. Og dette er fortsatt spennende, skummelt og alt på samme tid. Jeg kjenner også at jeg er veldig stolt over at hun faktisk skal begynne på skolen til høsten.

Mye skal i orden før Sarah-Isabell begynner på skolen. Hun skal ha skolesekk, og alt av utstyr hun trenger før den første skoledagen skal begynne. Og nå har jeg endelig fått inn en bestilling på hvilken skolesekk hun vil ha. Så nå er det vel bare for min del og reise og kjøpe den sekken hun har plukket seg ut så hun får en fin og velfortjent bursdagsgave.

Det er rart og tenke på at hun har blitt så stor. At det snart er hele 6 år siden hun kom til verden. Den lille jenta som ble født en fin sommerdag i en rasende fart, for det å komme ut å hilse på verden det bestemte hun seg fort og brått til. Og det tok ikke lang til fra hun bestemte seg for å komme til hun var ute i den store verden, og skulle vokse opp, og lære seg å snakke, gå, og skjønne hvordan man oppfører seg her i dette samfunnet. Og nå er hun snart 6 år, og skal begynne på skolen.

Jeg må ærlig innrømme at det er mye tanker rundt det at hun skal begynne på skolen. Og det tror jeg alle foreldre tenker på i de tiden. Det er jo selvfølgelig stas at dem begynner på skolen men som foreldre har man jo også sine bekymringer. Hvordan vil det gå på skolen? Vil hun trives? Hvordan vil det gå med venner? osv. Det er rart men samtidig fint hvordan vi foreldre tenker på alle de små tingene og bekymrer oss unødvendig mye, mens barna er helt i lykkerus å gleder seg bare kjempe masse til å begynne på skolen. Barna syns bare dette er stas og gleder seg, mens vi foreldre tenker på alle de små bekymringene som ofte ikke dukker opp. Vi foreldre må helt klart lære oss å ikke bekymre oss for mye, heller ta de tingene som kommer når dem kommer og hvis dem kommer. Men samtidig så er jo barna våres det mest kjæreste vi har og det er jo naturlig at vi har våre bekymringer, selv om vi er både stolte og glade på barnas veiene.

Men nå er det ihvertfall full planlegging til en ny bursdagsfeiring og det er vel egentlig ikke et spørsmål om hvilket tema jeg kommer til å ha på årets bursdag for Sarah-Isabell for det er selvfølgelig skoletema!

Liker