Hva er dine tanker om det å bli mor så ung?

Hei alle sammen. Jeg fikk et spørsmål om jeg kunne skrive et innlegg om hvordan mine tanker er til å bli mor i så ung alder. Så i dette innlegget skal jeg prøve å svare så godt jeg kan på det spørsmålet.

Nå idag er det mange som blir mødre når dem er unge. Det er ikke noe som er så veldig uvanelig lenger. Det er mange som får sin først unge når de er mellom 16-18år liksom. Det trenger ikke å være noe negativt med det i det hele tatt. Mange syns at det er feil av unge jenter velger å beholde ungen hvis de finner ut at de er gravide, men er det egentlig det? Mange menner at man skal gjøre ferdig utdanningen, begynne å jobb, og bo for seg selv og ikke hjemme hos mamman og pappan sin.

Man kan bli en like god mor selv om man er ung. Selv om det er tidlig å få en unge før du er ferdig med utdanningen din, og kommet deg ut i jobb, er det ingenting som tilsier at du vil bli en dårlig mor eller far. Du kan bli en like god mor eller far om du er 16år eller 25år. Får du en unge når du er 16år har du kanskje ikke så mye penger, men du kan ha masse kjærlighet og omsorg å gi ungen. Noe som er veldig viktig. Og pengene kan du få hjelp til fram til du kommer deg på beina.

Jeg har ingenting mot folk som får unge når dem er unge. Jeg skal jo selv ha en unge i ganske ung alder, men det var det som føltes rett for meg. Jeg klarer ikke å tenke hvordan jeg hadde hatt det om jeg hadde valgt abort. Da hadde jeg virkelig angret. Jeg vet det vil bli mye slit og mas på meg, men det er jeg virkelig klar for å ta på meg også. Jeg skal kommer meg gjoennom skolen, få meg en jobb, flytte hjemmefra og få meg et liv. Det vil bare ta litt lengere tid å bli ferdig med alt dette. Men det kommer.

Jeg syns det er teit av folk at de ikke klarer å respektere unge jenter som velger å beholde ungen sin. Det er deres valg, og hadde du selv vært i situasjonen kan det henne du hadde valgt akkurat det samme selv. Jeg tenkte mange ganger at bli jeg gravid kan jeg ta abort, men når jeg faktisk fant ut at jeg var det, så var det ikke bare å ta abort. Det var først da noe inni meg sa at: "det er feil av deg å ta abort. Du har noe inni deg som fortener å leve like mye som deg. Uannsett om du er ung. Det blir et liv, og det burde få bli det livet det er på vei til p bli."

Hvem som helst kan komme i den situasjonen som jeg kom i. Å tro meg det er ikke et lett valg, men valget du tar burde folk respektere, selv om de kanskje ikke er så fornøyd med det. For tank hadde du vært i den situasjonen hva hadde du valgt. Hvordan hadde du følt det? Det er det ingen som vet, men alle tenker, forskjellig, og selv om en kanskje hadde taklet å ta abort helt fint er det ikke sikkert en annen hadde gjort det.

Så mitt råd til folk er: Ta det valget du vil, og som du kan stå for, og leve med resten av livet ditt. Uannsett hva du velger er det alltid en eller annen som støtter deg. Det valget du velger er det største valget du tar i dit liv. Så drit i hva alle andre sier, og hør på hjerte. For det er du som skal leve med det.

Og til folk rundt: Respekter valget til de som må ta det. Dere kan vært uenig, men dere som står nærme vil antagelig uansett bli glad i den ungen. Og uannsett hvor rart det er at noen som er unge skal få en unge så kan det de bli helt fantastiske foreldre. Gi de hvertfall en sjanse til å vise at de kan klare det, selv om de kanskje trenger litt hjelp og litt råd.

-EmilieAuli-

Liker