hverdagen kan også være normal for meg

Det å bo i en bolig med den bemanningen jeg har som er 2 til 1, er det ikke alltid like lett og få hverdagen til å være normal. Og mange tenker nok at jeg aldri har en "normal" hverdag, men jo jeg kan det. Ja det trengs kanskje noe mer planlegging, men det er ikke umulig. Hverdagen generelt er ikke like normal, men jeg kan møte venner, jeg kan finne på ting selv med den bemanningen.

Det er mange ting jeg går glipp av, og det må jeg bare godta for det er sånn situasjonen min er per idag. Men i sommer har jeg hatt mulighet til å være ute med ei venninne jeg ikke har sett på lenge. Du tenker kanskje at hvordan kan dette møte bli normalt når jeg må ha med meg to personalet til å passe på? Hvordan løser dere den på best mulig måte?

Ved å planlegge sånne dager er det faktisk mulig å få det så normalt som mulig. Personalet er med, men dem kan holde seg litt i bakgrunn. De er ikke mange meterene bak meg. Men likevel kan jeg gå med venninnen min og snakke og kose meg. Det blir som å gå i gågata egentlig. Det sitter jo ikke å lytter til alt vi snakker om, men dem er med bak og passer på at alt går fint. Jeg reiser jo heller ikke ut og møter venner om formen min er dårlig. Da flytter jeg heller møte. Men personalet holder seg i bakgrunn og skulle jeg ha behov for dem er de ikke lenger unna enn at jeg kan få hjelp på bare noen sekunder.

Etter å ha hatt en sånn bemanning i en lengere periode lærer du deg etterhvert å godta dette. Du klarer og tilpasse deg. I starten hadde jeg ikke hatt sjans til å klare og å reise ut og møte en venn og fått det til å blitt normalt. Det er helt klart en ting man må lære seg. Du må lære deg å godta at situasjonen er sånn og det er først etter du har gjort det at du kan klare og skape en nogen lunde normal hverdag. Jeg og venninna mi hadde en fantastisk dag sammen og her har du en liten video fra dagen!

Liker