Hvor mye vil du ødlegge for meg?

Det er helt utrolig hva folk klarer å finne på og lage historier ut av. Jeg skjønner ikke hvordan folk gidder og bruke tiden sin på å plage andre. Jeg er 17år og mamma til Sarah-Isabell som mange vet. Og jeg har aldri opplevd så mye drit som jeg har gjort det siste 1,5 året. Det har vært dritslening, rykter, baksnakking og utestening osv.

Det er helt utrolig hvor mye vondt det kan finnes i enkelte folk. Jeg syns nesten det er skummelt og tenke på hvordan nonen personer oppfører deg. Både på sosiale medier og i det sosiale. At folk i det heletatt klarer å finne på å være sleme, det er helt utrolig.

I sosiale medier for eksempel gjemmer folk seg bak en dataskjem og skriver anonyme stygge og sårende melinger. Folk som sitter bak en dataskjem og gjør sånt budre være tøffe nok til å stå fram, og ikke gjemme seg. De burde være sterke nok til å si hvem det er. Og vis de ikke tørr det så kan du la være og skrive, og såre personer.

Etter jeg ble gravid har jeg fått utrolig mange stygge kommentarer som har vært både sårende og vondt å takle. Jeg har slitet veldig mye med meg selv pga kommentater og folk i det sosiale. Men jeg har lært en ting av det. Jeg har lært at de som holde på sånn virkelig ikke har det bra med seg selv når de har så lite å finne på at de må øddlegge for alle andre.

Jeg har jo fått veldig veldig mange fine og trøstede kommentater også av folk som har støttet meg, men desverre er det sånn at det er de vondt og sårende kommentarene som sitter hardest igjen. De er vanskelig å fjerne, og vanskelige og takle. Og det brude folk som skriver sånne kommentarer tenke over. De burde tenke over hvor mye de øddlegge. For det er ikke alltid like lett og takle sånne kommentarer. Det øddlegge så utrolig mye både selvtilit og glede.

Og det er ikke bare jeg som opplever å få sånne kommentarer og drit i det sosiale. Det er mange, men tenker de som holder på sånn utover konsikvensene? Det tror jeg virkelig ikke. Når jeg gikk gravid ble ting faktisk så ille at jeg gruet meg til å gå ut døra hjemme. Jeg gruet meg til å være ute blandt folk. Jeg valget heller å være hjemme fordi ting var så vanskelig. Og det øddlag mye.

Jeg fullførte første året VG1 til tross av all driten, men det var mye fravær fordi jeg heller ville holde meg hjemme. Jeg valgte og bare møte opp på skolen når det var prøver og ting som var viktig fordi jeg ikke tørte å reise på skolen, fordi jeg vist hva som ville møte meg. Og det pga at jeg fikk kommentarer og drittslenging fra det sosiale. Og det er noe som fortsatt sitter igjen, jeg kan nå gå ut døra og finne på noe med venner, men jeg tenker alltid på hvordan jeg ser ut og hvordan jeg er kledd. Jeg klarer ikke lenger å gå ut døra uten å ha ordnet men fordi jeg er redd for hva folk vil si, og mennen om meg. Og det er bare pga all driten jeg har fått etter meg det siste 1,5året. Så til dere som mobber og slenger drit både i det sosiale og sosiale medier tenk litt over hva dere gjør med folk!!

Og du er enig det jeg skriver å del vidre, spre budskapet!

Liker