Hvor skal du klare deg økonomisk?

Hei alle sammen! Jeg får ganske mye spørsmål og negavtiv kritikk om det med økonomien ogsånn. Mange mener det blir mamma min som blir stående for alt det økonomiske og at det vil gå utover hele familien min at den ungen våkner og skriker om nattan. Men alt dette har jeg tenkt på før jeg tok et valg. Og jeg ble så usikker på hva jeg skulle velge at jeg fant ut at jeg ville dra på møte og finne ut hvordan jeg skulle gjøre det med økonomien.

Det er ikke sånn at jeg må ordne alt det økonomiske selv, siden jeg og Martin ikke bor sammen. Jeg kan søke om støtte fra NAV til å klare å forsørge ungen. Jeg er 16 år og det er ingen som regner med at jeg har en fast inntekt eller ferdig en utdanning enda. Så det jeg kommer til å gjøre det at litt før ungen kommer så kommer jeg til å søke om en engangstønad. Den er på mellom 35 og 36 000,-. De pengene skal jeg bruke på ting babyen trenger som f.eks. seng, vogn, klær osv. også skal jeg søke om en fast lønn jeg får i månden som jeg må betale litt skatt av, og på den får jeg ca. 14-1500,- i månden som jeg skal bruke på mat og det ungen trenger iløpet av månden. Også må jeg søke om barnebidrag for far, for hvis Martin ikke har noen økonomi nok til å betale barnebidrag. Så kan jeg søke om å få branebidrag fra staten frem til NAV ser at Martin tener så bra at han kan betale det selv. Også får jeg et barnebidrag fra staten eller kommunen eller noe som alle unge får fram til den er 18år. Og da får man 930, men siden jeg er alene mor så får jeg da den støtta doblet så jeg får 930x2. Så siden jeg skal bo hjemme den første tiden så tror jeg det skal gå fint. Alt dette er noe jeg kan søke om fordi jeg er alene mor hadde jeg og Martin bodd sammen så hadde jeg ikke fått all den støtten.

Også er det en ting til jeg får hjelp til når ungen nærmer seg 1år. Da ungen skal begynne i barnehagen så kan jeg søke om at NAV betaler 64% av barnehageplassen fordi jeg er alene mor. så Jeg mener selv at jeg fint skal klare det økonomiske selv. Og det med at jeg kommer til å gi mye ansvar til familien min er jeg klar over, men jeg har tenkt til å prøve så ikke gi dem alt for mye ansvar. Jeg kommer ikke til å tvinge på dem noe barnepass ofte. Det kan de gjøre vis de tilbyr seg å gjøre det. Og er det noe jeg lurer på eller trenger hjelp til hjelper mamma meg gjerne, det er jeg sikker på. For mamma har alltid vært der for meg. Og jeg har rom nede i kjellerne så våkner ungen om nattan så kommer den ikke til å vekke andre en meg så godt høres det ikke opp. SÅ jeg tror dette skal gå bra. Selvfølgelig trenger jeg sikkert litt hjelp, men hvem trenger ikke det når de får sin første unge. Så og si alle trenger litt hjelp når de får sin første unge uannsett om man er 16 eller 25 år.

-EmilieAuli-

Liker