Jeg bærer på en skam

Den perioden i livet jeg har havnet i, er en skam. Det føles som en skam. Det å bære på den følelsen er ikke lett. Folk glemmer at det er så lett å havne der selv. Jeg kan ikke noe for at jeg ble syk. For ja det er faktisk en sykdom. akkurat som omgangsyken eller andre sykdommer, problemet er bare at folk ikke kan se det. Det er ikke en synlig sykdom. Og det er det som gjør det så utrolig skambelagt. Det er trist at så fort man blir psykisk syk så er man slem, gal, egoistisk osv. For kan du egentlig velge bort å bli forskjøla? Svaret er nei. Det kan du faktisk ikke. Og sånn er det for psykisk syke mennesker også, men er ikke gal eller psykopat selv om man blir innlagt på et psykiatrisk sykehus. Men det betyr at du er syk i en eller annen form. At ditt følelses register, eller handling tanker er ute på vil spor, det er noe som ikke er helt som det skal med hode, men det kan gå både fort og lang tid på å bli frisk. 

Jeg har går igjennom en utrolig vanskelig tid. Og det er veldig lett og si. Nei det kan du ikke, nei det klarer ikke du å vudere, nei du kan ikke ha barn osv. Det er utrolig tøft. Jeg ser at jeg per idag ikke kan ha den daglige omsorgen for mine barn, fordi jeg må være stabil nok. Men det betyr ikke at mine barn ikke har godt av å se meg. Jeg tror heller det er stikk motsatt. Jeg har to barn som er 4år og 2år, og de samværene jeg har med den er helt fantastiske. Men jeg får bare sett dem 6 ganger i året. Og for min del føles det helt feil. Fordi jeg har aldri hver slem mot barna, jeg har tatt grep og valgt å få hjelp, og jeg har valgt at mine barn skal bo et stabilt sted til jeg er frisk nok til å ta dem selv. Og det er det mange som glemme. 

Jeg kan ikke noe for at jeg har blitt syk, og sånn er det. Men jeg vil stå hevet og vise at jeg ikke er noe galere enn andre. Jeg vil vise at selv om jeg har arr, selv om jeg har en historie og selv om ting har endt som det har endt så kan jeg kjempe meg videre. Jeg kan blir frisk og stabil igjen. Jeg kan vinne tilbake barna, vinne tilbake  mer samvær, men det er bare ikke gjort på en dag! Men for hver dag jeg kjemper blir jeg sterkere, og hvert nye steg jeg tar er jeg et steg nærmere mål. Ja jeg ble syk, men hvem som helt kan havne i den båsen jeg er i nå. Uansett hvor bra livet er. Og for alt du vet så kan det henne naboen din eller bestevennen din har vært der, men tørr ikke si det fordi det er skamfullt. Jeg ønsker å dele min historie for at folk skal få den riktige forklaringen, men også for å få det fram i lyset, og hjelpe til å bidra til at det ikke skal blir den samme skammen som det er.

Liker