Jeg må starte på nytt

Det å være hjemme etter mange måneder med innleggelse er veldig rart. Så å faktisk holde fast på hverdagen, finne på ting, gjøre det som trengs er ekstremt vanskelig. Det å ikke ha noen rundt seg heletiden. Når jeg var innlagt var det mye enklere å godta at barna ikke var rundt meg hver dag. Forstå meg rett det var trist, vanskelig og tungt da også, men samtidig kunne jeg prøve å si til meg selv at barna kan ikke ligge på sykehuset sammen med meg. Det å finne en unnskyldning for å klare å godta at ting er som det er kan være både positivt og negativt, men for min deg var det nødvendig. 

Problemet kom da jeg kom hjem. Jeg har ikke da noen grunn som jeg kan bruke som en beskyttelse. Det å ikke ha barna rundt meg her hjemme er vanskelig. Jeg skulle ønske jeg kunne dele hvert et sekund med dem. Jeg vil være den mammaen som er der for barna 24/7, men nå er ikke det min jobb. Det å ikke ha det ansvaret for sine egne barn er utrolig sårt. 

Jeg prøver hverdag og se at for hver dag som går så er jeg et skritt nærmere med kampen jeg skal kjempe. Jeg er en dag nærmere til å kunne få tilbake ungene. For hver dag som går bra er jeg et skritt nærmere til å komme tilbake til meg selv. Et skritt nærmere til å lære meg og kjenne meg selv. Jeg har mange år hvor jeg ikke har vite hvem jeg har vært. Vært usikker på meg selv, usikker på mine valg, vært redd for hva andre mener, og det er en ting jeg ikke lenger ønsker. Jeg vil lærer meg og kjenne meg selv, og stå for de meningene jeg selv står for. Være sikker på at mine meninger er rett, og at jeg kan stole på meg selv. 

Jeg syns det har vært veldig vanskelig den siste tiden og godta at ting har blitt som det har blitt, men samtidig så vet jeg at ungene har det bra, jeg vet at jeg en dag sitter igjen med den daglige omsorgen. Det kan være vanskelig å takle meg en dag er dem tilbake og da kan jeg se tilbake på den tingen jeg har kjempet. Jeg kan begynne på nytt, og være den mammaen jeg alltid har ønsket. Det er vanskelig å se nå, men samtidig er det faktisk jeg ting jeg bare må godta. Jeg må godta at jeg ble syk, jeg må godta at livet ble snudd litt på hode. Selv hvor tungt det er.

Liker