Jeg må være egoistisk

Den siste tiden har vært tøff på mange måter. Det har vært mye som surrer rundt i hode, og det å holde kontrollen har vært en utfordring. Det er ufattelig vanskelig å innse det selv, og ikke minst godta at det er sånn. Det har seg sånn at for at jeg skal kunne hjelpe andre, må jeg hjelpe meg selv først. Har jeg en vanskelig periode, er jeg ikke i stad til å hjelpe andre. Og det kan på mange måter høres rart ut, men det er sant.

Når jeg har en dårlig periode er det ikke det at jeg ikke vil hjelpe andre, men jeg må være egoistisk og si nei. For når mitt hode er fult av dårlige meninger, også skal jeg i tillegg hjelpe andre vil begeret mitt bli fult. Også renner det over hos meg, og det kan gjøre mer skade for meg og dem rundt. Da er det bedre at jeg er egoistisk, og sier nei denne klarer jeg ikke nå.

Samme gjelder flere ting i min hverdag. Jeg er i et sted i livet er der jeg må lære meg og lytte til kroppen. Der jeg må sette ned foten når ting blir for mye, og faktisk være ærlig mot meg selv. Ofte ville jeg tenkt på alle andre, og det gjør jeg nå også, men jeg må lære meg å konsentrere meg om meg selv. Og det er en lang treningssak. Jeg er vant til å gjemme det som er tøft. Vant til å skjule når ting er vanskelig, og late som alt er fint. Og det kan være både positivt og negativt. Men sånn tilstanden er nå blir det negativt. 

Jeg vet jeg har en tid foran meg der jeg må ta mange vanskelige valg. Mange tøffe avgjørelser, og mange tøffe tiltak. At jeg må sette ned foten på ting jeg vanlig vis ikke ville satt ned foten på. Jeg må være egoistisk, selv hvor tøft det vil bli.

Liker