Nå har jeg privatliv på do!

Nå er det ca. en måned siden jeg kom hjem fra BET og nesten tilbake til den samme hverdagen jeg hadde før jeg kom inn på BET. Det første oppholdet var bare en måned for at jeg skulle få se litt hvordan ting fungerte for meg. I dette innlegget tenkte jeg at jeg skulle se litt tilbake på den tiden jeg har vært hjemme, og se hvordan det egentlig har gått.

Det er ikke så veldig mye annerledes nå enn før jeg var på BET. hovedforskjeller er vel at jeg nå får gå på do alene og dusje alene. Det i seg selv er et stort steg i riktig retning. Selv om det kanskje bare er små ting, så er det fortsatt en forandring, og det er jo selvsagt positivt. I tillegg får du tilbake noe privatliv. For det er helt klart ubehagelig å gå på do og dusj når noen må stå og se på deg. Selv om du vender det til deg etterhvert, så er det noe man ser på som en privat greie og det gjelder også psykisk syke pasienter. Så det er veldig godt å kunne gjøre disse tingene alene.

Som sagt er det ikke store endringene, og det er heller ikke å forvente etter kunn en måned på BET. Det er flere år som skal snus på hode igjen. Bare at denne gangen skal det snus riktig vei igjen. Det å komme tilbake til boligen har ikke vært så store forskjellen, men noen småting er jo endret på. Når det kommer til hvordan jeg selv har klart meg etter første oppholdet på BET er saken litt annerledes.

Det har vært endel innleggelser. Jeg har ikke klart så godt å si ifra når jeg har hatt behov for å snakke. Det er en helt annen ting inne på BET enn ute i samfunnet. På BET møter dem deg som et likeverdig menneske. Dem tørr å høre på skumle tanker og kanskje til og med planer. Det snakke og jobber på en måte som gjør det enklere å si ifra enn hva det gjør i boligen. Uten at jeg egentlig klarer å sette ord på hva forskjellen blir, Jeg vet jo at jeg kan snakke med boligen. Jeg vet jo at de vil høre etter, men likevel går jeg med en frykt for å si ifra, redselen tar overhånd, og det ender med at frykten får vinne.

Det skal sies at det var ikke alltid jeg klarte å si ifra på BET heller det var flere ganger der frykten vant, men likevel klarte jeg noen ganger også å si ifra, og det er jo de tingene som er viktig å ta med seg. Jeg vil ikke si at første delen av BET hat gjort så stor endring på hverdagen min enda. Jeg føler jeg står litt på samme sted, og forventet å komme meg lenger framover. Men jeg har søkt meg inn på et nytt opphold, så får vi håpe det oppholdet vil gi meg flere nøkler til å håndtere vanskelige tanker og følelser.

Liker