Norge bak fasaden- barnevernsmotstandere

Barnevernstjenesten i Norge får mye ufortjent dritt. De blir anklaget for barnemishandling, at de ødelegger barns liv osv. Det fins mange grupper på Facebook der folk forteller om hvor forferdelig barnevernstjenesten er, og familie og venner henger seg på å støtter oppunder. Vi glemmer at barnevernstjenesten også er mennesker, vi glemmer at det de gjør, gjør dem for barnas beste. Ja sannheten kan være tøff og brutal, men stort sett gjør barnevernstjenesten riktig.

Barnevernstjenesten er der for å være en stemme for barn som ikke klarer det selv. For å hjelpe barn som lever under vanskelig og brutale hverdager. Til å få en trygg og god oppvekst. For at barn som ikke får den daglige omsorgen dem trenger skal få en trygg og god oppvekst. Jeg kan si med 100% sikkerhet at barnevernstjenesten gjør sine feil. Og dette også ut fra egne erfaringer, men når det kommer til en omsorgsovertakelse er det stort sett riktig. Ja det kan gjøres feil på veien, men vi må ikke glemme at det er bare mennesker. Det er ikke bare vondt for foreldrene, barna og familien når en omsorgsovertakelse skjer, eller en akuttplassering. Dette er også noe som barneverntjenesten syns det er vanskelig å stå i.

Det lages grupper på Facebook der vi mener at vi ikke skal ha et barnevern i Norge, eller at systemet må gjøres endringer på. Men hvor langt tenker egentlig folk da? Jeg kjenner i hvert fall at jeg blir sykt irritert når jeg ser og hører om sånne ting. Tenk på barn som opplever vold og seksuelt misbruk hver eneste dag. Tenk på de barna som går rundt hjemme og er livredde hele tiden fordi de vet ikke om hvordan foreldrene er den dagen. Eller barn som hver dag har nedrusede foreldre, som ikke klarer å forsørge barna sine. Barn har stor tiltro til sine foreldre, og vil alltid støtte foreldrene sine så langt det lar seg gjøre. Barn har lett for å tenke at: "ja, men det er jo mamman min." Men det betyr ikke at ting er bra. For barn godtar nesten alt foreldre gjør. Det er tross alt bare mamma eller pappa. Barn trenger hjelp til å få hjelp. Mener virkelig folk at vi skal kvitte oss med en instanse som hjelper barn som virkelig trenger det? Og dette kun fordi det er sårt og vanskelig for oss foreldre å stå i situasjonen. Eller fordi vi foreldre ikke klarer å se at det vi gjør ikke er bra nok. Barn tas ikke vekk fra foreldre uten grunn. Det er alltid en grunn til at barn blir tatt ut av hjemmet. Men hvorfor kan være så mye forskjellig.

Det å ta et barn vekk fra sine biologiske foreldre er det mest inngripende tiltaket som fins i den Norske loven, og det er mange instanser som skal inn å se på saken når sånne tiltak iverksettes. Dette er saker som gjennomgås grundig. Det fins mange årsaker til at sånne ting skjer. Noen ganger er det helsemessig, andre ganger er det så alvorlig som vold og overgrep. Men uansett gjøres dette til barnas beste - for at barna skal ha en så fin oppvekst som mulig.

Det er kanskje rart at jeg som selv har mistet omsorgen for mine barn sitter og skriver så varmt om dette, og er så hard på mine meninger. Mange vil kanskje tenke at jeg er en motstander av sånn ting, men hvorfor skal jeg være det? Ja, det er kjempesårt og vondt for meg at jeg ikke kan ha den daglig omsorgen for barna mine sånn situasjonen min er idag. Og ja jeg har hatt mine kamper med barnevernstjenesten, men samtidig ser jeg jo det at jeg kan ikke ha den dagelig omsorgen for mine barn per i dag. Barna mine trenger et trygt og stabilt hjem. Et hjem med trygge og gode rammer. Jeg er dessverre for syk til å ha det ansvaret per i dag, men målet er å være fulltidsmamma igjen når jeg har fått begge beina plantet på jorden igjen.

Jeg var uenig i mye barnevernstjenesten gjorde, og jeg vet dem gjorde mye feil i saken min, men jeg vet også at dem gjorde noe riktig. Jeg vet at mine barn nå lever i et trygt og stabilt hjem, selv om det er sårt å tenke på alt jeg går glipp av, all tiden som blir borte så kan jeg ikke tenke på mine følelser framfor barnas beste. Som forelder må jeg faktisk heller velge å tenke at dette er det beste for mine barn per idag, og selv om jeg syns dette er vanskelig vet jeg likevel at mine barn har det bra. At mine barn har det trygt og godt. At mine barn nå har er stabilt hjem. Ja det gjør vondt hver eneste dag, hvert eneste minutt, men samtidig er det viktig at jeg er den voksne her, og setter mine egne følelser til sides. For mine barn er viktigere enn mine følelser uansett hvor vondt det er.

Det som er viktig er å ha en god dialog med barnevernstjenesten. Da barnevernstjenesten krever en omsorgsovertakelse er dem pliktig til å ta seg av både barna og foreldrene. De har like mye ansvar til å ta vare på foreldrene i den såre tiden. Og bare der også mener jeg at det er ingen enkel sak barnevernstjenesten står ovenfor. For hvor mye motgang møter ikke barnevernstjenesten i sånne saker. Det er ikke mange foreldre som ønsker et samarbeid etter en sånn sak. Når vi ser sånne saker i media ser vi alltid bare en side. Barnevernstjeneste har taushetsplikt og har ikke lov til å si mer enn vi foreldre gir tillatelse til. Selv om det virker som vi får hele siden, er det dessverre sånn at det er mye vi ikke får vite om. Det er vi som bestemmer hva som skal deles, barnevernstjenesten må opprettholde taushetsplikten. Vi må prøve å møte barnevernstjeneste som personer og ikke som en statelig ting. Barnevernstjenesten gjør sitt beste for å møte barna på en riktig måte. De jobber for å gå inn i barnas liv og finne den riktige veien for hvert enkelt barn. Vi alle vil møte på vanskelige avgjørelser og konflikter! Men vi er alle bare mennesker.

Liker