Savnet etter min barn

Nå som jeg har vært under behandling her i over en måned, kjenner jeg savnet etter å møte barna bare blir større og større. Jeg føler jeg har vært inne på BET-seksjon i evigheter, og at det også er evigheter siden jeg traff jentene sist. Jeg tror savnet er ekstra stort nå fordi jeg egentlig skulle hatt samvær forrje uke, men som ikke kunne gjennomføres fordi jeg var her.

Når jeg skrivet dette kan det virke som om jeg ikke får møtt barna mens jeg er under behandling her, men det er feil. Selv om vi ikke har permisjoner denne gangen, går samvær med barn utenom dette regelverket. Så det vil si at jeg får lov til å reise hjem på permisjon for å møte barna min. Heldigvis. Men det som ble problemet er at det skal passe for alle parter, samtidig som jeg skal legge opp et samvær som gjør at jeg ikke går glipp av for mye behandling. Og det er egentlig grunnen til at samværet ikke er gjennomført enda.

Vanligvis i samvær så gjør vi litt forskjellig ting, vi er ute og rir på hest, tegner, maler osv. Men denne gangen blir litt spesiell føler jeg på mange måter. Spørsmålet om jeg er på sykehuset er noe barna 90% av gangene spør om under samvær, og det tenker jeg at ikke er så veldig rart, men jeg kan vanligvis si nei. Det kan jeg ikke denne gangen. Og det å da forklare dette at mamma er til behandlig på en fornuftig måte det kan mange ganger være utfordrende av mange grunner. Du vet ikke hva barna spør om, samtidig som det er viktig å svare ut dems behov for informasjon, men også på dems nivå. Det er ikke alltid like lett, så det er sånt som kan være lurt å se på i forkant.

Men savnet begynner å bli stort og jeg håper virkelig at jeg snart kan ta turen hjem for å møte barna. Det vil garantert gi enda mer motivasjon til å forsette denne prosessen og gi meg enda et nytt gir. Barn skal ikke være en medisin det er veldig viktig, men selv om dem ikke skal være det så er dem det på mange måter likevel. Man vil jo alltid barnas beste. Foreldre gjør alt for barna sine og det er jo nettopp fordi dem betyr så ufattelig mye for oss.

Liker