Selvmord

Hei alle sammen. Det er en del snakk om selvmord, sevmords tanker, selvskading og spiseforstyrrelser er noe ungdommen er veldig opptatt av. Det er mange som er i noen av situasjoene og noe har kanskje tenkt mye på det. Det er noe som jeg ser mange unge skriver om og leser om. Både erfaringer, følelser og tanker. Så nå tenkte jeg at jeg skulle skrive et innlegg om selvmord.
Det er 500 som tar selvmord vært år bare i Norge. Noe som egentlig er veldig trist. Det kommer ofte av deprisjon, ensomhet, mobbing og familieforholdene. Grunnen til at folk atr selvmord er stort sett ikke fordi de ønsker og dø, men fordi livssituasjonen dems er så vanskelig og de føler ikke de får gjort noe med det, og føler derfor det er bedre og da.

Så og si alle kan ege tlig komme unna selvmord hvis du får hjelp i tide, men det er mange som ikke er så flinke til å spørre etter hjelp før det alerede er forsent. I Norge hjelper helsevesne ca. 4000-6000 mennesker med selvmordsproblemer. Det er egentlig litt synd at det er så mange som sliter med det. Jeg syns nesten det er litt skummelt og tenke på at det er så mange av Norges befolkning som driver med selvskading, selvmordstanker og selvmord.

Bland ung kommer det ofte av mobbing i ofentligheten og på nett og familieproblemer. Det at de ikke føler seg velkommer i familien eller ute bland folk kan øddlegge mye. Tenk at folk kan gå så langt med mobbingen at folk faktisk tar livet sitt. Det sier vel litt om hvordan ungdommen er. Egentlig ganske synd spørr du meg.

De eldre tar ofte øivet sitt på grunn av ensomhet eller at de har mistet noen. Det er kanskje noe med det at er du gammel og har for eksempel vært sammen med mannen/dama sin i 10-20 år så er det jo en ekstrem trist for den den det skjer med, og noen syns det er så trist at de ikke orker og leve lenger.

Syns egentlig det er ganske trist og tenke på at det er så mange i bare Norge som sliter så mye. At noen av de som sliter ikke får hjelp før det er forsent. Noe syns det er veldig trist. Tenk om bare noen rundt dem hadde merket det litt tidligere, så kunne de fått hjelp med en gang. Og at behandligstidene på sånne psykologiske steder ikke hadde hatt så lang behandligstid. Det skulle vært sånn at foreldrene ikke trengte og vite at du reiser dit selv om du er under 16år. Men det må de desverre.

Håper etterhvert at helsevesenet vil forbedre seg enda mer og ha noe unge kan komme til uten at foreldrene må vite det. For vi kan jo sel velge om de psykologene skal si hvorfor de reiser dit eller om de skal være stille om det til foreldrene. Men vis foreldrene vet at du reiser dit vil de ofte vite hvorfor du reiser dit, og barna vil kanskje få et press på seg som de ikke trenger.




-EmilieAuli-

Liker