Sykdom skal ikke avslutte vennskap

Det er mye fordommer ute i samfunnet når det kommer til psykisk helse. Mange tenker at det ikke er så veldig tabubelagt lengre og at det er akseptert i samfunnet, men det er jeg sterkt uenig i. Jeg har møtt mye fordommer, og reaksjoner fra folk som har såret meg veldig.

Som jeg er åpen om her på bloggen har jeg slitt i mange år. Og det å bli frisk har jeg funnet ut at tar mer tid en jeg egentlig trodde. Men gjennom denne tiden har jeg også mistet mange gode venner, pga at jeg er syk. Det er mange som ikke lenge vil ha kontakt med meg nettopp fordi jeg er syk.

Det er utrolig tøft og stå der, og sende melding til en bestevenn du har hatt i mange år og svaret du får tilbake er at: «Nå er vel ikke vi akkurat venner.» eller «Vi kan ikke være venner for jeg kan ikke være venn med en som har sånne problemmer som deg.» Noen ganger kan man tenke at de avslutter vennskapet fordi dem ikke vet hvordan dem skal forholde seg til en psykisk syk pasient. Men vi psykisk syke er ikke like syke hele tiden.

Mange menner sliter du psykisk er du «gal», og det er så feil ja vi har noen dårlige perioder men vi er helt vanlig mennesker. Vi er mennesker som har utfordringer i hverdagen, men det betyr ikke at jeg ikke kan være en god venn. Jeg tror ikke jeg er den eneste som opplever å miste venner pga sykdom, men hvorfor skal det være sånn tenker jeg mange ganger.

Jeg tenker når man har vært venner i mange år og har så mange gode fine minner sammen, og alltid har det gøy i hverandres selvskap hvorfor skal man da bare si hade fordi den ene har noen problemmer med å takle hverdagen.

Er jeg i dårlig form en dag og har en avtale men en venn, avlyser jeg det møte. Jeg reiser ikke bort på besøk til venner når formen tilsier at det ikke er lirt. Dette nettopp for å skåne vennene mine for mine problemer. Men jeg må jo ærlig innrømme at det er ganske sårende og bli avvist fordi jeg har mine problemmer og stri med. Jeg kan være en like god, snill og morsom jente og være med selvom jeg har noen utfordringer i hverdagen.

Jeg tror folk må lære mer. Lære at psykisk syke pasienter er så mye mer enn bare det syke. At vi har god og dårlig dager akkurat som alle andre, forskjellen er bare at vi kanskje ikke takler dette på samme måtte. Men det betyr ikke at vi er dårlige venner. Eller at vi ikke kan ha venner. Vi er normale mennesker. Vi er lik alle dere andre. Kan være like morsomme å være med. Så jeg syns det er synd at det er sånn at når man sliter psykisk mister man sine nærmeste venner. Vi er ikke dårligere venner selvom vi har våre utfordringer, og det må ikke folk glemme.

Liker