Tiden som student og gravid

Hei alle sammen. Nå tenkte jeg at jeg skulle skrive et lite innlegg om hvordan er der å være student og gravid. Fordi jeg har fått endel spørsmål om der er vanskelig å være studen og gravid,omjeg bli sliten, om jeg tror jeg kommer til å klare og fullføre osv. Så nå tenkte jeg at jeg kunne prøve å gi dere noe svar på hvordan jeg opplever dette.

Hvis jeg skal begynne med hvordan det var nå folk fant ut at jeg var gravid var det ikke så lett og reise på skolen. Grunnen til det var fordi det gikk så mange rykter og folk stirret så mye. Jeg har aldri hvert den personen som har hvert så populær på skolen ogsånn. Så for meg var det en utfordring. Det holdet egentlig på sånn veldig lenge. Jeg måtte at meg selv litt i nakke og si at jeg må på skolen. Og jeg dro jo på skolen også.

Utenom at det var så mange rykter og sånn så hadde jeg også veldig mye og tenke på. For valget om jeg skulle beholde var jo ikke tatt helt på starten. Så det var litt vanskelig å klare og følge med på skolen, fordi jeg rett og slett hadde så mye annet og tenke på vedsina. Men jeg klarte å få med meg noe selv om jeg ikke fikk med meg alt. Leksene ble ikke gjort så veldig nøye, og noen lekser ble gelmt oppi alt det der, men etterhvert som jeg klarte å samle tankene litt så gikk det seg til.

Jeg meket fort at folk begynte og stemple meg litt på skolen. Kan ikke akkurat si det er like gøy og gå på skolen nå om dagen heller. Men jeg møter opp. Virker som om folk menner jeg er en dum liten dritt unge som bare er ute etter oppmerksomhet. Grunnen til at de mener det som jeg har fått inntrykk av er at jeg er 16 år og gravid og jeg har en av de mest lesete bloggene her i Gubransdalen. Folk kan egenltig menne hva de vil om denne saken, for ja jeg er jo gravid og jeg er ung. Men hvem kan ikke bli det? Selv om jeg valgte å beholde, så er jeg ikke ulik alle dere andre som en person. Jeg får en helt annen levesituasjon, men jeg er fortsatt et menneske.

Jeg vet det er mange på skolen som snakker om meg, og det er ikke så veldig vanskelig å merke. Jeg vet at jeg har en del folk som rett og slett hater meg på skolen også. Og det er kanskje det som gjør det vanskelig. Jeg vet ikke hvorfor de gjøre det, om det er fordi jeg er gravid eller om det er fordi de er sjalu. Men der driter jeg egentlig i. Det er en utfordring å gå på skolen, rett og slett fordi jeg føler meg alene. Jeg føler ikke jeg har noen rundt meg.

Og når du føler det alene er det ikke alltid like lett. Det kan bli vanskelig da. Du får kanskje litt dårlig selvtillit og føler deg rett og slett ikke bra nok. Siden ting er som de er. Er det ikke alltid like lett og følge med i timen. Og hvertfall ikke å snakke høyt og ha framføringer, foran klassen. For jeg vet ikke helt hva de menner. Men alt arbeid som jeg kan sitte for meg selv å gjøre går greit. Og det er det viktigste spør du meg.

Så det som er den største utfordringen for meg på skolen, nå som situasjonen min er som den er. Er at jeg føler jeg ikke har så mange. Jeg føler meg litt alene og føler også at folk har veldig veldig mye mot meg. Og da er det ikke like morro og lett og møte opp på skolen blid og fornøyd. Men prøver.

-EmilieAuli-

Liker