Vi er så mye mer enn bare sykdom

Jeg er en influencer som skriver om psykisk helse. Det å skrive om dette, gjør at du fort får litt forskjellig meninger rundt dette temaet. Jeg vet mange syns det er bra at jeg blogger om dette. Andre mener jeg ødelegger muligheten for fremtidige jobbintervju senere i livet. Jeg er helt åpen for at folk skal ha sine egen mening rundt dette, men jeg velger likevel å dele min historie. Jeg vet jeg hjelper flere mennesker ved å være åpen og dele mine erfaringer, og da oppnår jeg akkurat det jeg vil. For det er jo det jeg vil. Det å kunne hjelpe andre. Det å normalisere psykisk helse mer enn det er idag.

Det som er synd oppi det hele er jo at det er de menneskene som ikke har forståelse for psykisk helse som gjør dette temaet så tabu belagt. Jeg tenker at vi mennesker må være flinkere til å godta personer for dem, dem er. Møte dem med respekt, og ikke se ned på personen vi møter. Vi må slutte å dømme folk fordi man har hørt sånn og sånn. Vi må gi alle en sjanse. Jeg kan skjønne at det kan være skummelt å stå i en situasjon der du møter noen psykisk syke og du ikke vet hvordan du skal forholde deg. Men da kan vi kanskje se litt på den biten. For hvordan skal du forholde deg til en psykisk syk person?

Jeg kan ikke snakke for alle andre, men jeg kan snakke fra mine erfaringer og ting jeg har hørt fra andre. Og svaret er ganske enkelt. Ikke tenk at den personen er syk. Ikke møt personen som en syk person. Møt personen med respekt og forståelse. Behandle personen du møter på samme måte som du ville møt hvilken som helst annen person. For min del er det vanskeligste når jeg møter personer, der dem allerede har dømt meg. De har allerede satt meg i den "syke" båsen. Jeg er ikke Emilie. Jeg er "syke Emilie" fra første stund. Selv om personen ikke har rekt å bli kjent med meg som person. De har ikke rekt å møte Emilie. De har allerede bestemt seg. Jeg det gjør vondt når jeg opplever det.

For alle mennesker er så mye mer enn bare sykdommen sin. Du møter ikke en kreft pasient og stempler den med en gang. Du syns mest sannsynlig synd på personen, og vil være en glede og en god støttespiller. Du vil vise at du er der hvis det skulle være noe, og står der med åpne armer. Men en psykisk syk person er også så mye mer enn bare sykdommen. Vi har følelser, vi har en personlighet, vi har et liv akkurat som alle andre. Vi er ikke bare et problem. Vi har ressurser, vi har styrke, vi har en kropp, og vi trenger å møtes med respekt, og som et likeverdi menneske. Ikke glem at vi er mennesker akkurat som alle andre. Møt oss akkurat sånn som du ville møtt alle andre. Vi er like gode mennesker som alle andre. Vi har våre utfordringer i hverdagen, men det har alle mennesker!

Jeg er ganske sikker på at jeg kan snakke for flere når jeg skriver akkurat dette. Jeg tror mange psykisk syke kan kjenne seg igjen. Og det som er enda mer synd er at til og med i familien opplever vi nettopp det å bare være den "syke". Fra de nærmeste rundt oss opplever vi å bli møtt med sykdommen vår. Det å være psykisk syk er lov. Det å ha utfordringer i hverdagen er lov. Alle har utfordringer i hverdagen, men noen har mer enn andre å sånn er verden. Alle mennesker må bli flinkere til å møte hverandre med likeverd. Vi må huske at alle har en historie, alle har vært sitt liv og hver liv er unikt. Psykisk syke personer har også et liv, vi har også følelser og vi har masse ressurser. Møt oss med respekt og forståelse. Møt oss som et vanlig menneske, for vi er vanlige mennesker som alle andre. Vi er så mye mer enn bare sykdom.

Liker