Bare minutter etter Sarah-Isball kom til verden ble huns sendt opp til nyfødtintensiven. Der hun måtte ligge i 4 dager. Grunnen til at hun måtte ligge der var fordi blodsukkeret hennes var alt for lavt. Hun lå der fordi hun da måtte ha mat ofte og de måtte alltid følge med p å blodsukkeret ofte. Hun var heller ikke så veldig fornøyd på å ta brystet så hun måtte få onde i nesa for å få mat gjennom den. Må ærlig innrømme at det var litt kjedelig at hun måtte ligge oppe der, for vi fikk ikke bo der sammen med henne. Men vi fikk selvfølgelig besøke henne så mye vi ville. Jeg måtte opp dit hver andre time for å prøve å gi henne litt mat, også måtte hun få sonde etter hun hadde fått litt av meg, så hun fikk i seg nok mat og at blodsukkkeret skulle holde seg stabilt. De 4 første dagene på sykehuset var derfor veldig slitsome siden jeg måtte opp dit hver andre time. Mellom de to timene måtte jeg pumpe meg i 20 min, spise mat og få slappet av litt. Samtidig som jeg var opp der i kanskje 1 time for å kose og se på henne. Så da hadde jeg bare 1 time på å spise og pumpe meg før jeg skulle opp igjen. Jeg ble veldig sliten av det. Men jeg fikk sove hele natten da så jeg skulle få slappe av litt. For om natten gidde de henne bare sonde, siden hun ikke spiste sp mye fra meg. Det var veldig rart og ikke ha henne på rommet de 4 første dagene, men når hun ble utskrevet fra nyfødtintensiven og hun fikk komme ned til oss var det utrolig mye glede, og ting ble mye enklere.

 

Bare minutter etter Sarah-Isball kom til verden ble huns sendt opp til nyfødtintensiven. Der hun måtte ligge i 4 dager. Grunnen til at hun måtte ligge der var fordi blodsukkeret hennes var alt for lavt. Hun lå der fordi hun da måtte ha mat ofte og de måtte alltid følge med p å blodsukkeret ofte. Hun var heller ikke så veldig fornøyd på å ta brystet så hun måtte få onde i nesa for å få mat gjennom den.

Må ærlig innrømme at det var litt kjedelig at hun måtte ligge oppe der, for vi fikk ikke bo der sammen med henne. Men vi fikk selvfølgelig besøke henne så mye vi ville. Jeg måtte opp dit hver andre time for å prøve å gi henne litt mat, også måtte hun få sonde etter hun hadde fått litt av meg, så hun fikk i seg nok mat og at blodsukkkeret skulle holde seg stabilt.

De 4 første dagene på sykehuset var derfor veldig slitsome siden jeg måtte opp dit hver andre time. Mellom de to timene måtte jeg pumpe meg i 20 min, spise mat og få slappet av litt. Samtidig som jeg var opp der i kanskje 1 time for å kose og se på henne. Så da hadde jeg bare 1 time på å spise og pumpe meg før jeg skulle opp igjen. Jeg ble veldig sliten av det.

Men jeg fikk sove hele natten da så jeg skulle få slappe av litt. For om natten gidde de henne bare sonde, siden hun ikke spiste sp mye fra meg. Det var veldig rart og ikke ha henne på rommet de 4 første dagene, men når hun ble utskrevet fra nyfødtintensiven og hun fikk komme ned til oss var det utrolig mye glede, og ting ble mye enklere.

Det var kort tid til termin. Jeg følte meg ikke bra. Jeg var sliten og slapp. Ventet i spenning. Dagene ble lange. Men plutselig ble jeg innlagt, og ting begynte.

Det hele startet med en helt normal skjekk hos helsesøster. Hun gjorde alt det normale. Skjekket urinet, vekten og magemålet. Det var en måned siden jeg var der sist, og det viste seg at magen ikke hadde vokst i det heletatt den siste måneden. Hun valgte derfor og sende meg på sykehuset for en grundigere skjekk.

Jeg resite utover fikk en CTG, og ultralyd. Og fikk beskjed om at jeg måtte bli lagt inn og at fødselen måtte settes i gang. Jeg var egentlig ikke redd for fødselen tidligere, men ble det da. Tanken på at de måtte sette igang fødselen var litt skummelt. Jeg fikk masse informasjon og måtte at endel blodprøver. og resten av dagen fikk jeg skappe av til det hele skulle begynte.

Dagen etter skulle alt begynne. Vi startet tidlig på moningen. Jeg fikk først en "ballong" inn i livmorhalsen som skulle hjelpe til med å åpne livmorhalsen. Denne skulle være inne i et døgn. Det var et døgn som var veldig ubehagelig. Det var vondt å gå. Det var vondt å gå på do. Alt var egentlig vondt. Følte jeg gikk rundt som en pingvin. Dagen etter skulle "ballongen" tas ut. Det var egentlig ikke så veldig vondt, men etter det skulle jeg få 4 tableter inn i livmorhalsen som skulle starte fødselen. Det trodde jeg ikke skulle gjøre like vondt, men da tok jeg feil.

Jeg fikk første av fire tabletter og det var utrolig vondt. Det var mye vondere enn den "ballongen" jeg fikk. Det gikk helt fint med første tabletten. Så skulle det gå 8 timer før jeg fikk den andre tabletten. Tiden gikk utrolig sakte. Etter 8 timer jeg fikk den andre tabletten. Og fikk en CTG for å følge med på babyen i magen. Da begynte hjerterytemen hennes og gå nedover.

Plutselig var det mange sykepleiere inne på rommet mitt, og jeg ble kjørt til fødestuen i en full fart. Jeg var livredd. skjønte ikke hva som skjedde. De tok vannet og fødselen var igang. Fødselen gikk veldig fint. Hun var ute på 1time og 20 min. Og hadde ikke så veldig vondt under fødselen. Jeg fikk lystgass til som smertelindring. Og den funket utrolig bra på meg. Mellom riene snakket jeg som en foss. Jeg snakket som alt mulig. Og var i veldig godt humør. Så føselen gikk veldig fint. Det værste var engentlig den tiden før fødselen. Mitt lille gull Sarah-Isabell kom til verden 13:06.2014 klokka 20:19. Og jeg var den lykkligset personen i verden.