Hei alle sammen! Jeg har ikke blogget noe ihelgen rett og slett fordi jeg har tilbrakt helgen på sykehuset. Det hele startet fredag da jeg opererte akylicenen. Oprasjonen gikk veldig fint, ingen komplikasjoner. Det var en grei liten oprasjon der de snittet 3 snitt i huden min også snittet de 3 snitt i akylicena og syde igjen etterpå. Oprasjonen var ferdig på 30 min. Jeg var på dagkirurigi så jeg var hjemme ca klokka 14. Kom hjem satt meg i sofan og så litt på tv. Var utrolig sliten etter narkosen så var godt å bare slappe av litt foran tvn. Men jeg satt og så på tvn kjente jeg at fingrene mine ble litt nummene, jeg spurte stefaren min om det var normalt og han regnet meg at det var fordi jeg fortsatt hadde litt bedøvelse i meg. Når klokka var halv 5 kom Martin for å hente meg siden vi skulle til han. Vi gikk bort til han og alt gikk fint. Jeg slappet av mens Martin ordnet middag, og alt med Sarah-Isabell. Jeg merket egentlig ikke noe sælig mer annet enn at jeg var veldig sliten. Når kvelden kom begynte jeg og kaste opp og ble veldig sliten og uvel. Følte puste ble litt tung av og til. Da fant jeg ut at jeg skulle ringe legevakten og høre om dette var normale bivirkninger, og da fikk jeg taxi med engang for å få en skjekk. Når jeg kom inn på legevaken var det ikke lenge jeg måtte vente før jeg kom inn og ble kjekket. Og lege var redd for at jeg hadde fått en blodpropp i foten. Jeg ble derfor lagt rett inn på akutten for vidre underskelse. Siden jeg pustet tungt var de legene på akutten redde for at jeg hadde blodpropp i lunga, så de tok masse tester av hjerte, og blodprøver ble tatt og rønken, heldigvis fant de ingenting. Etter å ha tilbrakt nesten hele natten på akutten ble jeg lagt inn. De måtte ta rønken av foten min også siden de ikke viste om jeg hadde blodpropp der eller ikke. Men heldigvis var det ingen blodpropp og finne. Legene ville ha med på sykehuset i helga, for siden de ikke fant noe var det reaksjon på tablettene jeg hadde fått. Jeg hadde fått for lite smertestillende, og jeg tålte ikke blandingen av tablettene jeg fikk. Derfor ble jeg innlagt for å få smertebehandlig etter oprasjonen. Men nå har jeg kommet hjem og alt går bra, men må holde meg rolig i noen dager, og krykker og gips må jeg ha i 8 uker.

 

Det å være ung mor er ikke alltid like lett. Som ung mor må jeg gjøre alt rett hele tiden. Alt skal være perfekt og fint. Jeg må sørge for at Sarah-Isabell følger alt slavisk etter boka når det kommet til morotikk og utvikling. Jeg må kle meg onkelig. Alt må være på stell til en hver tid. Hvorfor må alt jeg gjør alltid være perfekt? Som ung mor har jeg mye å bevise folk rundt. Jeg må vise at jeg kan ta meg av Sarah-Isabell. Jeg må vise at jeg kan ta ansvar over meg seg. Jeg må vise at jeg klarer å følge opp alt av møter og oppfølging av Sarah-Isabell, og jeg må vise at jeg kan holde orden i sakene. Og jeg må faktisk vise at jeg selv kan ordne og pynte meg. Jeg har ikke muligheten til å ikke være perfekt. Det er stort press som ung mor. Og man blir utrolig sliten. Det er ikke sånn det skal være. Ingen kan være perfekt bestandig. Alle har lov til å gjøre feil, der er noe folk burde tenke på. Det å ha det presset over seg om at alt skal være perfekt er vanskelig til tider. Men hvorfor skal jeg gjøre alt perfekt, når ikke alle andre må. Jeg gjør mitt beste hver eneste dag for at Sarah-Isabell skal ha det bra, og i mine øyne ser det ut som hun har det også. Og det er det som er viktig.

PS. Husk spørsmålsrunden, kom med spørsmål om dere vil.

Hei alle sammen! Siden jeg nå har startet bloggen min på familieprat, og ikke blogg.no lenger, og Og har mye nye og suverene lesere tenkte jeg at det var på tide med en spørsmålsrunde. Du kan stille spørsmål om hva du vil, og er det noe du/dere lurer på er dette en super sjanse til å få svar på det. Spørsmålsrunden vil bli besvart på i slutten av uken engang, så kom med spørsmål i kommentarfeltet under.