Hei, alle sammen. Som jeg skrev til dere her for litt siden hadde jeg og Espen lagt planer for påsken, og det var det eneste dere fikk vite. Jeg skrev at mer om dette kom på bloggen i løpet av påsken. Det vi hadde planlagt i påsken var og reise til fjells og grille og kose oss, og egentlig skulle vi ha med telt opp og overnatte også, men det ble det dessverre ikke noe av pga min helse tilstand akkurat nå. Men det ble en vellykket dagstur, og vi koste oss masse!

Dette var en planlagt tur og ingen spontan tur så tror dere alt gikk som det skulle? Svaret er vel egentlig nei. Vi skulle egentlig på en plass vi har vært tidligere men selvfølgelig så var veien inn ditt stengt for vinteren. Så vi måtte snu og finne en ny plass vi kunne være på. Men det gjorde ingenting. Det ble en kjempe vellykket tur, og vi koste oss masse er vi endte opp med å være.

Vi grillet masse god mat og hadde men alt som tilhører påsken. Solo, kvikklunsj, appelsin og masse god mat. Vi stor koste oss og tilbrakte hele dagen oppe på fjellet, med musikk, avslapning, bilder og godt humør. Her kan dere se noen bilder fra dagen. Etter en kjempe koselig tur på fjellet. Anbefaler virkelig alle og oppleve dette. Trenger verken og koste masse og kan passe fint til alle uansett form, men det må jo legges godt tilrette for hver enkelt. Ha en fin påske videre alle sammen!

Herregud folkens. Det jeg deler nå er så sinnsykt rart, men samtidig veldig koselig. De siste årene min har vært tøffe på mange måter og det er egentlig veldig lite som har gått min vei, men en ting har skjedd dette året som har gått. Og jeg er både veldig glad og heldig som har fått det.

Tenk idag har jeg og Espen vært sammen et år. Det er veldig rart men samtidig veldig koselig. Jeg er veldig glad jeg har han ved min side både i tykt og tynt. Han kom inn i en veldig vanskelig tid for meg, men selv om det var tøft for meg kom han inn med åpne armer. Vi har det veldig fint sammen, og finner stadig på ting. Og vi har allerede lagt en plan i løpet av påsken som dere kommer til å få se mer av, men dere får vente og se.

Vi har opplevd mye sammen det året som har gått, både positiv og negativt. Jeg vet for eksempel at det ikke alltid er like lett og forholde seg til en person som er så mye ut og inn av en akuttpost. Og dette kan alltid sette ting litt på prøve, men det har gått bra hit til, og jeg håper og tror det vil bli bedre framover. At jeg skal klare og stabilisere meg litt. Men nok om det.

Vi har funnet på så mye fint sammen. Vært på fjellturer, skogsturer, byturer, gått ut kun for å ta bilder, satt oss ned og sett en film og mye mer. Vi klarer alltid og finne på noe. Men vi liker det best spontant, pleier vi alltid og si. Grunnen til dette er fordi vi har funnet på mye spontane ting, og alt har da gått smertefritt. Vi har også funnet på ting vi har planlagt men da blir det alltid til at vi har glemt noe eller noe skjer. Derfor har vi et motto og det er: Vi liker det best spontant. Men samtidig trenger jeg forutsigbarhet og trygghet, og har vel funnet ut at det er lurt å ikke alltid være så spontane som vi pleier. Vi har derfor laget noen planer til påsken som jeg gleder meg til å dele med dere når den tid kommer.

 

Hei alle sammen. Jeg kan sitte her i senga, og skrive om den perfekte dagen jeg har hatt, med alle de perfekte tingene jeg har gjort. Men hvilket liv deler jeg egentlig da? Skal hver dag være perfekt og rosenrødt. Jeg føler uansett at det blir helt feil. Livet mitt er langt ifra perfekt, og selv om noe kanskje er litt vanskeligere enn andre ting å dele, mener jeg at å framstille livet på bare den perfekte måten blir helt feil.

Jeg blogger ikke for å dele den perfekte verden. Jeg blogger ikke for å sitte og gi et falsk bilde. Jeg blogger fordi jeg vil fortelle noe viktig. Jeg vil dele erfaringer, jeg vil dele for å hjelpe andre på som kanskje kan kjenne seg igjen, og jeg vil vise at det er lov og ikke alltid ha det bra. Det er lov og trenge hjelp. Og at selv hvor vanskelig du kan ha det så er det mulig å komme seg igjennom det.

De fleste som har lest bloggen min vet at mine siste 2 år ikke har vært bra. At jeg har vært innlagt både frivillig og på tvang. At jeg har måtte kjempe en kamp som på ingen måter er enkelt. Jeg har erfart mye de siste årene, og mange aner helt sikkert ikke hva det vil si og være innlagt på en lukket avdeling en gang. Eller kanskje sitter du med tanken på at når du er innlagt på en sånn plass er du "gal". For det er det vi ser på filmer, serier osv. Men sånn er det ikke.

På en sånn avdeling kommer det inn mye forskjellig og det er ingen som på noen måte der "gale" fordi dem blir innlagt på en sånn post. Det er helt vanlig mennesker som trenger ekstra hjelp i en sårbar situasjon. Noen mennesker sliter mer enn andre og har behov for hjelp på en annen måte. Noen er så lagt ned at det eneste som er forsvarlig er å ligge på en lukket avdeling. Men en ting alle har til felles er at vi er helt vanlige mennesker. Vi trenger bare litt ekstra hjelp for å komme oss igjennom en kritisk situasjon.

Jeg har vært mye innlagt de siste årene. Jeg har opplevd mye de siste årene, og jeg har og har hatt behov for mye hjelp og sånn er det. Jeg må bare lære meg og godta at det er den hjelpen jeg må ha. Selv om jeg ikke alltid er enig, selv om alt virker helt nytteløst, Men det er sånn livet mitt er og jeg må bare godta det.