På bloggen min skrive jeg om litt forskjellig, men min hovedfelt går på det å dele hvordan livet mitt er i hverdagen. For å belyse at psykisk helse ikke skal være så tabu belagt. For at andre mennesker skal se at det er lov og ikke ha det perfekte liv. Men for meg er det også kjempe viktig å dele de positive tingene i hverdag. De tingene som gjør meg glad, fine stunder og gode minner. Men jeg vil ikke være den så kalte "Rosabloggere" med det "perfekte" liv. Det er ingen som har, men noen har større problemer med å takle ting i hverdagen, og i den båsen er dessverre jeg.

Grunnen til at jeg velger å dele om min psykiske helse, utfordringer, erfaringer på både godt og vondt, og ting som til tider kanskje ikke alltid er like lett å dele er på ingen måte fordi jeg ønsker opperksomhet. Men fordi at det er et tema som er veldig tabu. Det er en ting vi trenger å høre mer om i hverdagen, og vi trenger å høre fra dem som faktisk sitter i den situasjonen, og ikke bare hva forskere eller leger mener. Jeg føler selv det er mye rundt psykisk helse som folk kan lite om. Noen syns det er vanskelig å be om hjelp fordi de kanskje er redde for å faktisk bli tatt på alvor, eller redd for å plage andre personen med sine plager. Eller bare man er redd for at folk skal finne det ut. Men sannheten er egentlig at det er ingen fasit på hva som er et stort problem eller ikke. Alle mennesker opplever ting på forskjellig måter, og ting som kan være en liten ting for noen kan være et kjempestort problem for andre mennesker.

Det er mange som mener jeg lever det perfekte liv. At jeg bare er ute etter oppmerksomhet. At jeg ikke har noen stemme til å kunne skrive om psykisk helse. Mener du dette er det helt greit, men som en påvirker i sosiale medier, kan jeg ikke skrive alt hva jeg vil. Jeg kan ikke skrive om ting som kan påvirke andre i negativ vei, eller måter jeg kanskje takler på feil måte, og dette fordi jeg ikke vil hjelpe folk til å finne måter å skade seg på, eller enda verre. Jeg kan dele tanker og erfaringer, men alt må plukkes ut og velges. Jeg skulle mange ganger ønske jeg kunne dele alt jeg hadde lyst til å dele, men det går ikke. Jeg må stå ansvarlig for ting jeg velger å dele og jeg har tatt et valg om at jeg ikke vil være som det Instagram miljøet som deler bare selvmordsforsøk, måter å gjøre det på, bilder av alvorlig selvskading osv. Jeg vil ikke dele ting andre kan bruke for å skade seg eller havne på feil bane. Jeg vil belyse psykisk helse og vise at det ikke er galt å slite. Jeg vil dele mitt liv med dere for å andre i samme situasjon kanskje kan kjenne seg litt igjen, og vite at det er lov å ikke alltid ha det like bra og at det ikke alltid er nødvendig å stå alene i ulike situasjoner. Og at det aldri er feil å be om hjelp. For det er kun du som vet når problemet er en så stor plage at du trenger hjelp til å takle det, og hver enkelt menneske opplever ulike situasjoner forskjellig.

Til slutt vil jeg bare skrive en ting. Husk at det er bedre å spørre om hjelp en gang for mye, enn en gang for lite. Det fins hjelp der ute bruk for rundt deg. Bruk systemet i Norge, for det fins hjelp for alle!