Julen er en travel og stressende tid på året, men også en veldig koselig tid på året for mange. Men julen er også en sårbar tid, en vanskelig tid for mange og dette er det mange som glemmer. Noen sitter kanskje alene, noen har vanskelig for å kose seg i julen og noen syns bare det å komme seg igjennom julen er vanskelig. Julen min i år ble aldri noen jul. Julen 2020 eksisterer ikke for meg.

Etter jeg mistet omsorgen for barna har julen egentlig bare vært en vondt greie. Det er en tid der familien samles og koser seg, men for meg samles ikke familien. Jeg mangler to barn som masser om å få åpne julegaver, to jenter som vil finne klær å pynte seg med selv, to jenter som våkner grytidlig fordi de er spent på om nissen har vært der med julegaver og om nissen har lagt igjen en julestrømpe fylt med godis.

Som sagt tidligere ble det ikke noe jul på meg i år. Julen ble bare en vondt og ensom opplevelse. Julestemningen kom aldri og jo nærmere julaften jeg kom jo vanskeligere ble det å forholde seg til tid og sted. Det var ingenting jeg klarte og se fram til etterhvert, noe som endte med innleggelse på lukket akutt psykiatrisk avdeling. Så min julaften ble tilbrakt her inne. Inne på et rom i en seng, der tankene løp fritt. Det var på ingen måte dette jeg ønsket for julaften. Og det ble aldri noen julaften på meg heller.

Jeg velger å skrive om dette fordi jeg vet at jeg er ikke den eneste som har vanskeligheter med julen. Jeg er ikke den eneste som syns høytider er vanskelig å forholde seg til. Det er på mange måter en typer forventning til at du skal være glad og fornøyd i julen. Men det er ikke sånn for alle. For mange flere enn vi kan tenke oss så er dette den vanskeligste tiden på året. Den tiden du føler du må være glad og fornøyd selv om du ikke klarer å være glad og fornøyd. Mange kjenner kanskje på et press. Jeg gjør ihvertfall det, og jeg tror ikke jeg er alene.

Julen kommer hvert år, og hvert år håper jeg julen blir bedre og bedre for meg har det heller gått andre veien. Men å ligge innlagt på en lukket akutt avdeling julaften er ihvertfall ikke noe å rope hurra for. Du blir enda mer ensom, enda mer trist og enda mer sårbar. Men en ting jeg ønsker å si og meddele til alle dere ute er at det er greit og ikke ha et godt forhold til julen. Det er lov å syns julen er vanskelig. Men hold håpet oppe for kanskje neste år blir bedre.

I år som de fleste andre årene de siste 3 årene, feirer jeg julaften med jentene enten før eller etter selveste julaften. Iår ble det før julaften, og det ble et veldig selskap. Vi feiret sammen hele familie. Vi pyntet oss, spiste god mat og åpnet pakker. Så feiringen blir egentlig som en vanlig julaften, det er bare ikke den 24. desember.

Mange lurer sikker på om jeg syns det er rart å ikke kunne feire julaften med barna på selveste julaften, og det skal jeg si at det helt klar er. Jeg har ikke lenger den julestemningen jeg pleide å ha. Det er liksom alltid noe som mangler på julaften, og det er nå man legger merke til hvor mye alt masse rundt julen med 2 barn egentlig betyr. Masingen hele dagen om når vi skal åpne julegaver. Barn som ikke klarer å sitte stille ved matbordet. Masing som nisse kommer og det å bli vekt gry tidlig fordi barna gleder seg så masse til å se om nissen har være på besøk med gaver og julestrømpe. Alle disse tingene som mange kanskje føler er mas når man skal ordne alt mulig annet, er en ting jeg nå savner, og kjenner at faktisk har en betydning. Man tenker kanskje ikke over det når man har barna men når dem ikke er der da merker man hvor mye de små tingene betyr.

Selvfølgelig vil jeg komme tilbake til hverdagen få tilbake de små tingene som faktisk har en stor betydning. Få tilbake julestemningen, og klare å gi barna en god og fin oppvekst. Og den dagen vil komme men spørsmålet er når. Først må jeg selv komme meg på beina og det er når det skjer at jeg kan begynne å vise til at jeg er kapabel nok til å ha omsorgen for to barn. Jeg klarer det jo jeg må bare få beina planta godt på jorda igjen først, og det er dessverre ikke gjort på 1,2,3.

Men nå er hverdagen min sånn den er, og dette er noe jeg bare må godta, selv om det er kjipt og vanskelig så er det sånn situasjonen er. Jeg er heldig og ha to fantastiske barn, som sprer glede og omsorg til alle rundt seg. Jeg er heldig som ha 2 friske og fine barn, og jeg vet også at barna mine har det bra, Noe annet kan jeg vel ikke ønske meg til jul.

Nå er det ikke lenge igjen til jul, og alt skal være klart til å feires. I den anledning valgte jeg å ta ut extensionet og både klippe og farget håret. Jeg er veldig glad i å ha langt og tykt hår, og har brukt mye extasions opp igjennom årene, men dette sliter helt klart veldig på håret. Denne gangen valgte jeg å ta det ut og klippe meg. Det var på ingen måte enkelt da håret mitt ble mye kortere enn det pleier, men håret mitt hadde veldig godt av dette.

Jeg er så heldig at lillesøsteren min driver å utdanner seg som frisør noe som gjør at jeg kan reise til henne når hun er i praksis. Selv om det var skummelt å klippe meg så kort, ble jeg veldig fornøyd. Og lengden vil jeg venne meg til etterhvert. Nå har jeg i hvertfall fått et friskt og fint hår til jul, med både ny frisyre og ny farge på håret.