Jeg vil bare bekalge for at vi ikke har kommet ut med noen innlegg verken igår eller over i går, men her har det vært sykdom, som har gjort at jeg verken har sittet på macen eller mobilen, men kommer sterkere tilbake nå, selv om jeg er noe redusert.

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan det er å endelig bestemme selv igjen fordi det er flere som lurer på det. For før jeg og Christopher flyttet sammen bodde jeg jo med bamanning 24/7. Jeg skal ærlig at det var litt skummelt å skulle flytte ut for hva om jeg ikke klarte og holde fast ved det jeg hadde jobbet med på BET, men samtidig tromfet den gladen, den taknemeligheten. Selv om jeg var redd så var jeg sikker på at det var det rette for meg å gjøre.

For det å ha flyttet inn sammen med Christopher er helt klart det beste valget jeg har tatt. Jeg syns det går veldig fint. Det er klart at jeg har mine perioder der jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre, men da har jeg god støtte i Christopher. Christopher er der for meg heletiden og har helt klart gjort at jeg er veldig trygg på han. Og fordi han er den han er så går ting også veldig bra. Fordi selv om jeg bestemmer over meg selv nå, så er vi likevel to stykker. Jeg og Christopher er alltid sammen, og finner på ting i sammen. Så jeg syns helt klart den overgangen har gått veldig fint. Og det beste av må nok være at jeg endelig føler meg hjemme, det har jeg ikke følt på mange år. Og at vi skaper vår familie.

I søken om at jeg og Chrstopher skal finne våre egene juletradisjone har vi finnet ut at hjemmelade karameller er en utrolig koselig ting å lage sammen. Det tar ikke så veldig lang tid, det er ikke så veldig dyrt og det smaker utrolig godt. Desember er fylt med masse utgifter og da er det fint og finne kaker og godsaker som smaker godt og som ikke er alt for dynt. Hjemmelage karameller er også en kjempe fin julegave til folk også. Spør du oss er dette helt klart en favoritt! Så ønsker du og lage disse gode fløtekaramellene som vi har laget så har du oppskrift her! Det anbefalles på det sterkeste!

2. Rør til sukkeret har smeltet. Fosskok under omrøring og bruk et termometer for å se hvor varm massen er.

3. Temperaturen er viktig. Ønsker du myke karameller kan du la massen koke til den når 118 grader. Vil du ha litt hardere karameller lar du massen koke til 123 grader.

6. Når du har helt over all karamellmassen tar du 3 klyper med havslatflak og strør over til tynt lag på toppen før du setter karamellen til avkjøling.

7. Skjær fløtekaramellene i passende biten. Og da er det klart til serering eller til å pytes i et lite glass og pakkes inn til julegave!

28 april i år skjedde noe av det jeg fryktet mest. Nettopp det, med at hvem som helst jeg møtte kunne se at noe var galt. Jeg husker jeg syns det selv var veldig vanskelig, nettopp fordi nå ble ting synlig uansett hva jeg gjorde. Jeg syns det var vanskelig fordi jeg så mange år har gjemt det som har vært tyngst. Jeg har ikke klart å dele, og nå kunne alle gjøre seg opp en tanke når de så meg. Dette fikk jeg ikke skjult. Jeg måtte bruke noen dager på å jobbe med det, men jeg måtte også bare godta at nå kunne alle se.

Det ble mange måneder med sonden i ansiktet i påvente av å få operasjon. Det var tøft å godta i starten, men heldigvis klarte jeg å lære meg til å akseptere at den var der. Livet kunne ikke stoppe på gunn av en sonde. Behandlingen kunne ikke stoppe, jeg måtte bare godta det. Det bli mye fram og tilbake. Operasjoner som ble avlyst og endret. Og jeg følte lenge at jeg aldri kom til å bli kvitt sonden. Jeg viste jeg skulle gjennom en rekke operasjoner før den kunne gå bort og jeg viste også at det var risikofylt.

I november skjedde det endelig noe. Jeg fikk endelig tatt første operasjonen og ting var endelig igang. Det gikk veldig bra og det ble ukentlig operasjoner etter det. Tilsammen ble det 4 operasjoner, med utblokking og nå er sonden endelig borte. Endelig er jeg kvitt slangen i ansiktet, alle blikk når man er ute og et synlig bevis på at noe er galt er borte. For det er klart at de fleste tenker noe når dem ser en sonde.

Jeg er veldig glad for å være ferdig. Det er veldig godt at den er borte. Nå er det bare å komme seg på beina igjen etter siste operasjon, og fortsette kampen videre. Følge opp behandling og kontroller. Og fortsette å skape nye minner med Christopher, og selvfølgelig forsette kampen om jentene.