Det å holde bloggen oppdatert mens jeg har vært på BET har vært en stor utfordring. Jeg har prøvd å komme med noen innlegg innimellom, men det å ha behandling på BET er på ingen måte enkelt så jeg har tydelig merket at jeg har hatt nok med å jobbe med meg selv. Nå er jeg i siste uken her på BET, og på fredag reiser jeg hjem for denne gang.

Under dette oppholdet på BET har livet mitt forandret seg total, og det er mange spennende ting jeg gleder meg til å dele med dere framover. Endelig har jeg klart å finne en vei som passer for akkurat meg. Som sagt har det skjedd mye på de 3 månedene jeg har vært her. Jeg har blant annet funnet meg en kjæreste, som virkelig er helt perfekt.

Jeg har funnet en person som ser på meg som Emilie. En som lar meg få være meg. En person som viser forståelse og støtte. En som virkelig bryr seg om meg, og som gir meg både motivasjon og glede i hverdagen. En person som så og si alltid får meg til å smile. En person jeg helt klart vet at vil bli endel av hverdagen min i lang tid, og til og med helt fram til alt er over. Evig kjærlighet som jeg føler vil vare livet ut.

Det er helt fantastisk at jeg har funnet Christopher. Han er et godt menneske, med mye glede, omsorg og forståelse. Det er mange ting som har skjedd på en måte som gjør at jeg mer og mer tøff og klar for å stå i en kamp, om å få tilbake livet mitt. Det at jeg i tillegg har funnet. noen jeg kan dele hverdagen min med er utrolig godt og fantastisk. Det å ha en ved min side som skjønner meg og mitt og som støtter meg uansett er veldig godt. Jeg er evig takknemelig for at jeg har blitt den heldige som får lov til å dele en hverdag med Christopher. Og gleder meg til alle den fine tiden vi skal få sammen og alle minnene vi skal skape sammen!

Det å være på BET-seksjon i 1 måned var helt annerledes enn det jeg er vant med. Jeg har jo prøvd andre behandlingsplasser, men det har ikke vært helt det samme. På BET er du et selvstendig voksent menneske der du står til ansvar for eget liv og handling. Samtidig skulle det skje noe får du den nødvendige behandlingen du trenger også er det tilbake på jobb. Så det er et hard og intensivt behandling sted, men er dette nor for meg?

Jeg gruet meg veldig til jeg skulle inn på BET-seksjon, og var lenge usikker på om jeg skulle velge og faktisk ta imot tilbudet. På en måte følte jeg meg veldig presset til å takke ja. Jeg følte at hvis jeg ikke takket ja skuffet jeg også veldig mange. Og det er helt klart jeg derfor i hovedgrunn valgte å ta imot tilbudet også. Det skal jeg være ærlig å si. Jeg var selv så usikker på dette valget, så hadde det vært 100% bare mitt valg (uten å tenke på andre) hadde jeg nok ikke tatt imot tilbudet. Dette fordi jeg føle jeg gikk inn i et behandlingsløp som overhode ikke var noe for meg.

Men jeg trosset frykten og gikk inn i behandlings løpet og fullførte. Det var mange fall under disse 4 ukene, og kan ikke akkurat si at det gikk smertefritt, men det var ikke å forvente heller egentlig. Det å gå fra 2 til 1 bemanning til ingen bemanning på minuttet er helt klart det mest skremmende jeg har gjort tror jeg. Det gikk greit etterhvert, men den første dagen var ille. Jeg angret meg så mange ganger, og det var gråt, redsel, tomhet og ja egentlig hele følelses spekteret. Men etterhvert som jeg begynte å vende meg til plassen var det også litt godt å ha litt alenetid. Det å bare kunne sitte for meg selv i stillhet, det å dusje alene, gå på do alene, sminke meg alle, strikke alene. Bare være meg og ingen andre var også godt etterhvert.

Det tappet meg helt klart for krefter å være under BET behandlingen. Jeg hadde likesom aldri tid til å ta det onkelig med ro. Det var fult program fra 09-17. Og når klokka var fem var jeg så sliten at jeg egentlig bare gjorde meg klar til å gå i seng omtrent fordi jeg var så sliten. Jeg var tydelig på at jeg trengte litt pusterom mellom slagene, men kan ikke si at det ble hørt akkurat, så der kunne dem helt klart tatt litt mer hensyn. For når jeg blir for sliten vil jeg ikke ha nytt av behandlingen dem gir. Da blir jeg bare en sombie som traver rundt og ikke klarer å ta til meg det som blir sagt.

Det oppholde jeg var på var et 1 måneders prøve opphold. Der jeg skulle få se litt hvordan dem jobber, hvordan dette var for meg og om jeg ville søke meg inn til et nytt opphold. Dette var helt klart en tøff behandling og jeg var veldig skuffet etter jeg var ferdig med det første oppholdet. Jeg følte ikke at dette hadde gitt meg noen ting. Jeg følte meg mislykket, og følte bare at jeg hadde kastet bort en hel måned på noe som igjen ikke fungerte. Jeg var utslitt og kjente at dette var ikke noe som ga meg en god behandling. Selv om det var mye spennende ting som skjedde der også. Det var mange ting jeg syns var interessant og som jeg helt klart sikker kan bruke til noe nytting og som jeg har tatt med meg.

Det er en ting å gjøre de tingene man lærer der inn på BET, det fungere ikke så bra å gjøre det når du er tilbake i hverdagen. BET jobber på en egen måte, helsevesenet i Norge jobber ikke sånn. Så de tingene man lærer inne der er veldig vanskelig å ta med ut i hverdagen igjen, men samtidig har jeg bare prøvd dette i en måned. kanskje er det enklere etter man har vært der litt lengre, og har skape seg flere erfaringer. Jeg er fortsatt usikker på om dette er rett behandling for meg, men jeg har likevel valgt å søke meg inn på et 3 måneders opphold. Jeg har valgt å prøve igjen og se om dette kan hjelpe meg på veien. Selv om jeg ikke var fornøyd etter den første måneden så kan det jo hende det blir noe annet når jeg vet hva jeg drar inn til når jeg vet hva opplegget går ut på, og når jeg vet hvordan ting fungere. Så det blir en runde nummer 2 i 2021.

Som jeg skrev i et tidligere innlegg i julen, så ble det aldri noen julaften på meg i 2020. For på julaften var jeg innlagt, men nyttårsaften derimot ble det en kjempe koselig kveld med gode venner rundt meg. Dette var en ting vi hadde planlagt en stund, men siden jeg var innlagt var jeg lenge usikker på om vi kunne gjennomføre det, men jeg kom meg opp på beina igjen og det ble en knakkende fin nyttårsaften 2020, med gode venner og god mat.

Jeg fikk enda flere minner å se tilbake på, vi spiste god mat, hadde mye latter og stortrives! Jeg fikk gå inn i 2021 med de mest fantastiske menneskene. Nyttårsaften har egentlig aldri vært så veldig viktig for meg, men samtidig syns jeg det alltid er like koselig. Jeg har begynt å sette litt mer pris på nyttårsaften med årene, kan ha noe med at når jeg var mindre skjønte jeg kanskje ikke like mye av hva dette var. Nå er det ikke akkurat fest jeg er vant til å ha på nyttårsaften da jeg vanligvis har hatt to barn, men sånn er jo ikke situasjonen nå dessverre.

Men til tross for at ting ikke er helt normalt så hadde jeg en fantastisk kveld, og er utrolig glad for at denne dagen kunne fullføres. Jeg legger ved en video fra dagen, der vil dere også få se forberedelser fra dagen før samt at jeg og Espen åpner julegaver fra hverandre. Også vil jeg bare takke mine fantastiske venner som var med på å gi meg en så fin slutt på 2020 og en likefin start på 2021.