Det fins hjelp

Jeg ligger i senga. kommer meg ikke ut. Orker ikke stå opp. Utenfor døra mi er det "onde". Hver morgen når jeg våkner tenker jeg over livet. Det å pusse tenner og dusje blir et ork. Ligger i senga mange mange timer. Dørstokken bare vokser, og vokser. Nå er jeg snart helt innesperret heldigvis. Jeg vil ikke se dagslys, folk som er glad, en perfekt verden. For hver time som går blir alt bare verre og verre. Og jeg ser ikke ut. Hygiene er ikke lenger så viktig. Ingen som skal hilse på meg uansett. 

Dette en et stort problem når du sliter med depresjon. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det om dem har slitt med depresjon. Jeg har slitt med det i mange år. Etter jeg fikk barn nummer to fikk jeg en fødselsdepresjon. Problemet var bare at det ble bare verre og verre. Jeg sov bort hver en dag, eneste gangene jeg var ute av senga var når barna var hjemme. jeg følte livet ikke hadde noen mening. Jeg tenkte mye på døden. For hver ting jeg gjorde tenkte jeg at ingenting var bra nok. At alle hadde hatt det bedre uten meg. At jeg bare var et problem for familien og barna. At ingen egentlig brydde seg. 

Det er skummelt hvordan en depresjon kan ødlegge så mye. En depresjon skal ikke tulles med, det må tas på alvor for det er ikke noe som bare er en liten ting. Det kan ende brutalt. Når jeg ikke fikk ha den daglige omsorgen for barna ble depresjonen enda vanskeligere å kontrollere. Da fikk jeg bare bekreftet det som var i hode mitt. Jeg var ikke lenger bra nok for barna. Jeg har bare til bry for andre. Jeg fortjente ikke leve osv. Ting vokste over hode på meg. Jeg klarte ikke lenger å se noen ende på ting. Og så endte jeg opp på Reinsvoll sykehus der jeg ble i mange mange måneder. Og det å bli frisk ble bare mer og mer urealistisk. 

Men etterhvert som tiden gikk ble jeg bredre. Det var en lang kamp, og jeg klarte ikke se at jeg ble bedre, men det ble jeg. Selv hvor langt nede jeg var kom det lys i tunnelen. Så budskapet med dette innlegget er at selv hvor langt nede du er så fins det hjelp der uten. Det er lov og slite, det er lov og be om hjelp. For uten hjelp er det nesten umulig å bli frisk. Da bare bygger ting seg opp. Men jeg var så langt nede at jeg bare ville dø, men jeg kom meg opp igjen og det kan alle hvis du bare vil ta imot hjelp.

 

Liker

Kommentarer