En spenning og en skuffelse

Det nærmer seg snart en ny bursdagsfeiring for Sarah-Isabell, og denne bursdagen føler jeg er ekstra speisiel da hun faktisk begynner på skolen til høsten, og hun begynner å bli stor jente. Det blir som vanlig en bursdag med tema som jeg pleier. Jeg kjenner jeg gleder meg, men også gruer meg litt til denne bursdagen. Hun blir nå 6 år, og alle foreldre kjenner jo på en vis usikkerhet når barna skal begynne på skole, selv om vi syns dette er stas.

Dette er jo siste bursdagen før hun begynner på skolen, og jeg må jo si at jeg "guedler" meg litt som dem sier på Karsten og Petra. Men siden dette er siste bursdagen for Sarah-Isabell mens hun går i barnehagen føler jeg at denne bursdagen blir ekstra spesiell. Siden jeg ikke har barna på fulltid føler jeg at dette blir overgangen fra å være lille jenta til mamma til å plutselig bli stor. Så jeg kan jo kjenne på en vis spenning, og kanskje litt større forventninger til denne bursdagen.

Samtidig er vi i en spesiell situasjon i Norge nå, og det ting er ikke som det pleier, noe som gjør at ikke alle kan komme pga at den kanskje er i risikogruppen. Noe jeg har full forståelse for, fordi man skal ikke utsette seg selv for en bursdag om man er i risikogruppen. Så der har jeg full forståelse. Bare sånn at det er sagt, og at ingen skal misforstå meg.

Men selv kan jeg kjenne på en litt vondt følelse når folk ikke kan komme, og kanskje spesielt når det ikke handler om covid-19. Store deler av min familie har muligheten til å se jentene to ganger i året, og jeg føler da at på en skuffelse når nonen velger og ikke komme. Er du i risikogruppen ser jeg det helt greit, men igjen mange har kun mulighet til å møre jentene to ganger i året og da tenker jeg at det er mulig og legge tilrette for å klare å komme på disse bursdagene, da alle får beskjed i god til. Så igjen er du i risikogruppen syns jeg det er helt greit, men syns andre kanskje kan legge tilrette for å komme og være med å feire jenta mi.

Liker

Kommentarer