Hvordan fant du ut at du var gravid?

Hei alle sammen. Nå vil jeg fortelle dere litt om hvordan jeg fant ut at jeg var gravid, og hva jeg følte rundt det.

Jeg hadde gått på p-piller i 2måeder, og ting hadde gått veldig bra den første månden, når jeg begynte på andre månden så var ikke ting helt som de skulle. Jeg fikk først mensen da jeg skulle, men det sluttet aldri. Jeg gikk 1 måned og det sluttet fortsatt ikke å blø, og jeg var mye dårlig,ikke sengeligende, men jeg hadde vodt i magen osv. Siden det ikke gikk over gikk jeg til helsesøster. Hun sa at jeg måtte slutte på pillene og se hva som skjedde, og hun ville bestille en time til legen, for at jeg skulle ta en gynologisk test. Vi tok også en graviditetstest for å utelokke at det var det, og den viste negavit.

Jeg sluttet på pillene, og da sluttet jeg også å blød etter 2-4 dager. Jeg syns det var litt rart, men jeg tenkte da at jeh kanskje ikke tålte pillene jeg hadde fått. At kroppen min ikke ville ta dem i mot, og hvis de ikke ville ta imot pillene jeg tok så, er det rart om jeg ikke er gravid. Men jeg tenkte at jeg sikkert bare hadde hatt flaks.

Så kom jeg til legen etter en ukes tid eller no. For de ville finne ut dette fortest mulig. Når jeg var det skulle jeg egentlig ta en gynologisk test for å skjekke at alt var bra. For å uteloke alt det som kunne ha kommet som bivirkninger, men hun ville vite litt og hvordan jeg har vært den siste månden og sånn først. Jeg forklarte henne hvordan ting hadde vært, og hun sa hun ikke ville ta noen gynologisk test på meg enda. Hun ville heller ta en graviditetstest. Og det gjorde jeg, men den viste negativ.

Hun sa til meg at hun ikke ville gjøre noe mer enda, hun ville vente 3 uker og la meg komme tilbake da for å ta en ny test. For hun mente det var at jeg hadde blitt gravid, og at det var fortidlig å se på en test enda så hun ville ha meg tilbake om 3 uker. For vis det var at jeg ikke har tålt p-pillene så har ikke p-pillenen gitt den funksjonen de skulle heller. Og da er det stor kanskje for at jeg var gravid. Så vi bestilte en ny time igjen om 3 uker.

Når jeg var ferdig der ringte jeg først mamma og sa hav de hadde sakt og hun reagerte egentlig ganske fint. Jeg ringte også Martin og sa hva legene hadde sakt og han reagerte også veldig fint, men vi hadde litt nerver den første mellom. Ryktene om at jeg kanskje var gravid var på byggda med en gang, og jeg fikk mye anonyme spørsmål som jeg ikke orket å svare på en gang. Jeg ville vente til jeg var helt sikker på både om jeg var det og valget mitt. Men når man bor i en liten bygd som her så går ryktene med engang, før du rekker å finne ut noe av det selv.

Det gikk ca 2 uker også ville ikke mamma vente lenger på et svar, så hu kjøpte en graviditetstest og vi tok den. Og den viste Posetiv. Når jeg så det viste jeg ikke om jeg skulle være glad eller trist. Mamma fikk litt sjokk. Og sa egentlig ikke så mye med en gang. Jeg prøvde å si at dette ordner seg mamma, men det var ikke så lett for jeg viste egentlig ikke hva jeg skulle si. Jeg gikk ned på rommet mitt, ringte Martin og så det, og han var vel egentlig ganske sikker på at jeg var det, men det kom vel litt som et sjokk forde.

Jeg både gråt og var trist den kvelden egentlig fordi jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, pluss at det er jo ikke en ønsketenknig å bli mor som 16/17åring. Det ble veldig mye følelser på en gang som var vanskelig å holde styr på, og fikk heller ingen tid til å slappe av og tenke litt selv fordi det var heletiden noen som ville snakke med meg om hva jeg skulle gjør og hva som kom til å skje og at jeg måtte bestemme meg.

Når det hadde gått 3 uker kom jeg tilbake til legen uansett om jeg viste at jeg var det. Det var fordi vi ikke viste hvor langt jeg er på vei.

Når jeg var der måtte jeg ta en ny graviditetstest, og den viste også posetiv, det var egentlig bare og å være sikker på at jeg var det. Så ble det bestilt en time til en tidlig ultralyd for at jeg skulle finne ut hvor langt jeg var på vei. Når jeg da reiste dit var jeg 5/6 uker på vei fikk jeg beskjed om.

Det var mange som både var for og mot, og det var vanskelig å ta en valg på hva jeg skulle velge. Jeg fikk mye drittsnakk rundt meg, og jeg var mye fram og tilbake med valget mitt. Alle som jeg snakket med han helsesøster osv. sa at måtte ta dette valget ut ifra hva jeg ville, og at jeg ikke måtte la noen andre velge det. Grunnen til det er at det er jeg som skal leve med dette resten av livet. Å ta en abort er noe som kan være veldig vanskelig for noen, mens for andre er det kanskje ikke så vanskelig.

Det ble mye fram og tilbake. En dag var jeg sikker på at jeg ville ta abort, og en annen dag fant jeg ut at jeg ikke hadde taklet det. Men nå er jeg snart 15 uker påvei, og er utrolig glad for at jeg tok det valger jeg gjorde. Jeg vet mange var mot valget mitt, både av sjokk og redsel og fordi jeg er så ung. Men en ting er sikker og det er at det valget jeg tok er noe jeg er veldig glad for idag, og jeg er 99,99% sikker på at jeg tok det rette valget. For bare tanken på at jeg skal få en unge gjør meg utrolig glad.

-Hva vil dere vite mer om?

-EmilieAuli-

Liker

Kommentarer