Jeg er sint på meg selv

Det jeg skal dele nå er en ting jeg har brukt lang tid å tenke på om jeg skal dele. Det av fordi jeg føler meg som en dårlig person og nå skal jeg dele den siden ut på nett. Men kanskje sitter det andre der men samme problematisk, og det er på så mange måter viktig og snakke høyt om selv om man kanskje ikke vil vise den såre siden. Jeg vil at folk skal kunne vite at følelser er der for en grunn. Det er en grunn til hvorfor følelser kommer og det er ikke alltid de er som du ønsker selv hvor mye du prøver.

Det å se andre bli gravid, se andre kommer videre i livet, starter familie og langer minner er helt klart en ting jeg syns er kjempe tungt og tøft å se på. Det handler ikke på noen måte om at jeg ikke ønsker andre et godt å fint liv videre. Det handle jo ikke om at jeg ikke vil glede meg på andres veiene. Jeg tror kanskje det kan være en måte og holde ting under kontroll for meg selv. Det å se andre få minner jeg mister med mine barn. Det å se folk få barn mens mine barn bor i fosterhjem. Nei dette er en ting jeg har store problemer med å takle.

Det å ha barna i fosterhjem er jo helt klart vanskelig på mange måter. Det er mange følelser rundt det, og det er helt naturlig. Noen ganger må man bygge en mur for å beskytte seg selv, ubevist eller besvist. Jeg bruker masse tid på å føle med slem, som en dårlig person, egoistisk osv nettopp fordi jeg ikke klarer å glede meg over at andre rundt meg blir gravide, skaper familie, reiser på turer osv. Jeg merker det er mange ting jeg gjør mindre og mindre av og en av de tingene er helt klar å skrolle Facebook og Instagram. Jeg klarer ikke å skrolle nedover siden og se andre legger ut bilde av at dem er gravide, at familier deler sommerferier og minner, bursdager, spesielle selvskap osv.

Som jeg har sagt tidligere i innlegget bruker jeg mye tid på å være "sint" på meg selv fordi jeg ikke klarer å føle glede for andres gleder. Jeg vil jo så veldig gjerne si "Gratulerer" og faktisk mene det. Jeg vil så gjerne være den en venn eller familie kan ringe og snakke med og dele erfaringer. Men det er en ting jeg ikke klarere. I noen tilfeller gjøre jeg dette men det koster meg kjempemasse å gjøre det. Det er kanskje noen av de hardeste kampene jeg tar av og til. Men igjen jeg er mye sint på meg selv. Jeg blir sint på meg selv fordi andre må jo få gå videre selv om jeg er i min situasjon. Dette har vært et så stort problem for meg at jeg flere ganger har tatt opp med personalet rundt meg, psykologer, leger og overleger. Og aller sier jo at det ikker er så veldig rart.

Likevel klarer ikke jeg og akseptere at jeg har disse følelsene. Jeg klarer ikke å legge bort sinne på meg selv. Uansett hva folk sier rundt meg føler jeg meg som det dårlige mennesker når jeg ikke klarer det. Jeg syns det er vanskelig å si hva som gjør at jeg føler akkurat dette men det er vel mye med hvilken situasjon jeg er i. Hele livet mitt ble snudd helt på hode på bare noen dager. Og det har vært mange hindringer på veien, som jeg har måtte kjempe meg igjennom selv hvor tøft det har vært. Folk kan tenke seg til hvordan det kan være å miste/ eller gi i mitt tilfelle barna til fosterhjem. Det er ikke før det skjer eller du har opplevd det du klarer å kjenne på de følelsene.

Det er ikke alltid man klarer å godta de følelsene som kommer. Det er ikke alltid man klarer å vite hvorfor man føler som man føler. Det er ikke alltid man skjønner hvorfor man får den reaksjonen man får. Det er noen ganger man må ta vansklige og vkosene valg selv hvor vanskelig det er. Men idag er jeg fortsatt sint på meg selv. Jeg er sint fordi jeg ikke klarer å føle glede for andres veiene, men jeg har også lært at det er helt greit! For følelsene dine får du ikke gjort noe med, men man må finne en måte å takle det best mulig på. Og det tar tid. Jeg har ikke lært det enda og vet ikke om jeg vil klarer det heller, men da må jeg bare prøve å godta at det er lov å ikke være glad for ting. Det er en grunn for at vi mennesker har følelser og selv om vi ikke alltid klarer å godta følelsene våre, så er det viktig og vite at dem kommer jo av en grunn.

#nouwseptemberchallenge

nouw.com/nouwseptemberchallenge

Liker

Kommentarer

mariasinverden
mariasinverden,
Så fint innlegg ❤️
Så personlig, og så sårt. Eg skjønner virkelig følelsen. Følelsen av at alle går vidare i livet, og ein står sjølv fast på same plassen. At ein blir hengane etter og forlatt.
Det er heilt normalt, og eg trur dei fleste ein eller anna gong kjenner på denne følelsen, den fortvilelsen.
Ha tålmodighet med deg sjølv, du er i ein veldig spesiell situasjon, og det verste ein gjer mot seg sjølv er å samanlikne seg med andre. Ein kan aldri bli som alle andre, for det er berre ein av deg! ❤️
nouw.com/mariasinverden