Målet er høyt

Igår var dagen kommet og jeg dro inn til BET-seksjon. Det var med blandede følelser jeg skrev meg inn. Men nå er det igang, og det er nå fokusere på behandling. Jeg tok med meg et bilde av jentene som står på nattbordet. Slik at hver dag når jeg legge meg og står opp så vet jeg at det er barna jeg jobber mot.

Det å få tilbake hverdagen jeg en gang hadde med to små barn løpende rundt beina på meg. For meg er målet å få tilbake omsorgen for mine gode barna og den vanlige hverdagen. Dette er helt klart et stort mål, og det vil ta tid, men det er ikke umulig. Det å ikke ha den daglige omsorgen for sine barn er helt klart en vanskelig situasjon. Det er helt klart noe av det værste som mamma å føle og kjenne på.

Det å komme tilbake til en normal hverdagen er på ingen måte enkelt. Det er mange ting som skal på plass. Og selv når ting begynner å falle på plass, er det mange igjen. Det hjelper ikke at jeg er frisk en kort periode. Det er en prosess der også. Jeg må også kunne klare og vise at jeg er frisk over tid og ikke får et tilbakefall. Målet er høyt, men det er helt klart hvert det. Barna mine er jo tross alt det mest dyrebare jeg har her på jorden.

Nå håper jeg BET- seksjon vil hjelpe meg godt på vei og gi meg noen nøkler til hvordan jeg skal takle hverdagen. Skulle det vise seg at BET ikke skulle passe for meg så må jeg se etter andre behandlingsmetoder. Det kan være en vei bare det å finne rett behandlingsmetode. Og sånn er det bare.


Liker

Kommentarer