Min fødselshistorie

13.06.2014 klokka 19:00 var det fødselen min ble satt igang. Etter en 2 dagers tid med igangsettelse. Kan si jeg var redd, usikker og glad på en gang. Hvordan skulle fødselen ende? Hvorfor går hjerterytmen hennes nedover? Skal jeg føde vaginalt eller blir det keisersnitt? Dette var spørsmål og følelser som surret inni meg når MANGE sykepleiere plutselig kom i full fart inn på rommet mitt og begynte og trille meg inn vekk fra rommet i full fart. Jeg ble nemelig innlagt på sykehuset 11.06.2014. Når jeg da ble innlagt var det ikke så mye vi skulle gjøre før morgendagen annet enn og ta noen CTGer og ultralyd. Men dagene etter tidlig på morningen satt de inn et kateter inn i livmorhalsen min som de fylte med saltvann. Dette gjorde de som at livmorhalsen skulle begynne og åpne seg litt. Denne skulle jeg gå med 1 døgn. Kan ikke akkurat si dette var smertefritt. Det var vondt og bevege på seg og måtte faktisk ha hjelp til å reise meg opp noen ganger. Når den hadde vært inne et døgn, skulle de stikke noen tabletter inn i livmorhalsen som skulle starte fødselen, de tabletene skulle jeg ha 4 stykker av, om fødselen ikke startet før. Når de tok ut katetret og skulle begynne på tabletter trodde jeg den værste smerten var over, for de tablettene kunne vel ikke være så vonde? Men de var bare 10 ganger værre. Første tabletten jeg fikk gikk alt fint. Jeg tok en CTG og alt var som det skulle. Så var det andre tabletten. Kort tid etter jeg tok den og lå med CTGen fikk jeg store smerter, smerter som var vanskelig å beskrive, hjerterytmern til Sarah-Isabell begynte også å gå nedover. Så vi ringte med en gang på en sykepleier. Jeg fikk beskjed om å legge meg over på siden, for hun mente at det kanskje var Sarah-Isabell som ikke var fornøyd med min liggestilling, så jeg la meg over på magen hun sto der litt og fulgte med og hjerterytmen gikk opp igjen, men etter kort tid gikk den nedover igjen og vi ringte på på nytt. Det kom først inn en, også var det plutselig MANGE sykepleiere der inne.
Jeg begynte å gråte fordi jeg ikke viste hva som skjedde. Jeg var redd, usikker og glad på en gang. De satt en når i hånda mi som de skulle sprøyte inn saltvann i. Jeg spurte etterhver om de skulle ta keisersnitt eller om jeg kunne føde vaginalt, og de sa jeg fikk føde vaginalt. De tok vannnet og festet en slange på hode til babyen med en gang vannet var tatt. Den slangen skulle følge med på hjerterytmen til Sarah-Isabell. Siden hjerterytmen henne ikke hadde vært helt som den skulle. Under fødselen fikk jeg lystgass, noe som funket utrolig bra på meg. Jeg lå der og syns det gjorde litt vondt på starten, men det var ikke alt for vondt. Jeg fikk lystgass og smertene senket enda mer. Jeg lå i fødesenga og snakket til mamma og Martin som var med meg under fødslen, og fikk begskjed om at jeg kanskje skulle la være og snakke, og heller slappe av mellom riene, men det kunne de bare glemme. Jeg lå der og så: "Nå blir søstrene mine snart tanter","Hun blir født på onkel sin bursdag!","Mamma, nå blir du snart bestemor" osv. og etter 1timer og 20minutter var Sarah-Isabell ute etter en fint og kort fødsel, selv om den var veldig skremmende på starten før det fikk tatt vannet.
   

Liker

Kommentarer

Guest
,
Anonym: Slutt å heng deg i skrivemåten! Er faktisk ingen som er feilfri i skriving! :O
Guest
,
Anonym: Slutt å heng deg i skrivemåten! Er faktisk ingen som er feilfri i skriving! :O