Valge kunne kvele meg

Som jeg har skrevet før ble jeg gravid i en alder av 16år. Det var ikke en lett sak. Jeg hadde mange menninger og synn jeg måtte godta, og mange som absolutt ikke godtok dette, uannsett om de hadde noe med det eller ikke. Det å stå som 16åring og skulle velge om du skal beholde barnet i magen eller ikke er det vanskelig sak, og alle tankene som kom kunne kvele meg. Jeg hadde mange dager jeg rett og slett var kjempe redd, sint, glad, svak men samtidig sterk på en gang. Det er kanskje vanskelig å skjønne men det var sånn det føltes. Jeg var glad for at jeg var gravid og hadde glede av det, samtidig som jeg vil kjempe lei men over det fordi jeg var redd. Det å komme ut døra og en haug med kommentarer om at du er alt for ung, du kan ikke ta deg av et barn, hore, fittekjerring og mye mer er ting som ikke er lette og takle, men jeg måtte stå idet. Tenker de folkene som slenger den dritte hvordan det faktisk er for meg? Eller hvordan jeg føler meg? Det tror jeg faktisk ikke, men kan de ikke bare få holde på? Det er jo ikke greit at de holder på sånn, men det var det som gjorde meg sterkere. Det var vanskelig da jeg gikk gravid og litt etterpå, men jeg viste at jeg måtte holde hode oppe uannsett hva jeg fikk slengt i tryne. Jeg måtte være sterk og ikke vise svakhet, og det er det som har gjort meg sterkere den dag idag. Ta jeg faktisk klarte og holde hode hevent uannsett hvor mange ganger jeg egentlig bare hadde lyst til å stikke fra folk og spesielt skolen. Mens jeg gikk gravid på skolen var det rett og slett et hælvette. Jeg gruet meg hver dag, til hvert friminutt, og til bussen hjem. Jeg gledet meg til å komme hjem i senga fordi der viste jeg det bare var meg. Og ting gikk sa langt på skolen at jeg valgte og skulke skolene. Jeg sa jeg var syk eller skulle i et møte. Jeg sa jeg ikke hadde fått sovet hele natta pga smerter, jeg sa jeg ikke kunne komme osv fordi jeg var redd for å reise på skolen, og tilslutt sluttet jeg på skolen og gjorde resten av oppgavene hjemme og kom på hadde prøvenen og jeg kom meg gjennom skolen. Det å ta valget med å beholde barnet var ikke en tanke og en avsluttning som var gjort på 1-2-3 det tok med lang tid, men jeg valgte og beholde til tross for alt jeg har fått i tryne, og jeg er stolt over valget, selv om alle tankene jeg hadde under valget kunne kvalt meg.

Liker

Kommentarer