Valget som ble et mareritt

Den dagen jeg fant ut at jeg var gravid i en alder av 16år fikk jeg veldig skjokk. Det var mange tanker som skulle plasseres og jeg skulle finne et valg som var riktig for meg. Men hvordan taklet jeg og ta valge med alle mulig reaksjoner og menninger fra alle andre? Hvordan taklet jeg å få driten slengt i anskitet? Det kan du få lese litt om nå. Jeg bor i en liten bygd, der alle kjennner alle, og rykter går som et vindkast. Her i bydga viste folk at jeg var gravid før jeg viste det selv. Jeg fikk spørsmål på spørsmål om jeg var gravid og jeg sa nei. Kort tid etterpå hviste det seg at jeg faktisk var gravid. Og mange på skolen og ute i bygda hadde jo allerede lagt seg en menning om at jeg faktisk var det. Og jeg fikk jo allerede blikk, kommentarer og spørsmål. Når jeg tok testen var jeg ca 6 uker på vei, og hadde et stort valg jeg skulle ta. Jeg måtte snakke med familie fra alle sider, få endel hat og mye tårer. Jeg fikk menningne til alle, og det var ikke alle menningene som var like lette og takle. Jeg hadde noen som var sterkt mot dette, og noen som støttet meg i valget jeg skulle ta. Det var et vanskelig valg og ta. Valget ble ikke akkurat lettere av miljøet rundt på skolen. Der jeg etterhvert mistet flere og fler. Gikk alene i friminuttene, gruet meg til timene, gruet meg egentlig bare å dra på skolen. Var mye borte pga møte, og noen ganger tørte jeg ikke egang og reise på skolen, fordi jeg viste hva jeg kom til. Jeg fikk melinger og folk som kaldte meg forskjellig ting som: HORE; FITTEKJÆRING, IDOT, CP-UNGE og fikk melinger som: HÅPER UNGEN DIN BLIR LIKE STYGG SOM DEG; HÅPER UNGEN DIN DØR, HÅPER UNGEN DIN BLIR LIKE STYGG SOM DEG, REIS TIL ET HJØRNE I OSLO DER DU HØRER HJEMME, JEG SKAL DREPE DEG OM DU BEHOLDER BARNET osv. Det var ord som gjorde det vsnskelig for meg og ta et valg. Ord som fikk meg til å ligge i senga å gråte og gråte. Ord som gjorde at jeg ble redd for å gå ut døra. Ord som øddlag meg helt. Det var et HÆLVETTE og stå der og skulle ta et velg med en hel haug med kommentarer, meninger og følelser. Når valget endelig var tatt håpet jeg det værste ville være over, men det var det ikke dessverre. JEg skulle ikke gå et svangerskap med glede. Jeg skulle gå et svangerskap med frykt og redsel for alle ande. Jeg fikk meldinger på medier hele tiden om jeg var gravid igjen, og om jeg skulle beholde osv. Så jeg begynte å skrive blogg, for det hjalp meg mye til å sammle følelsene, dele det jeg ville og slippe masse mas og melinger på skolen og medier. Jeg klarte å ta valget etter mye press, tårer og redsel, men jeg fikk tatt det riktige valget og angrer ikke den dag i dag.
 

Liker

Kommentarer

maroliabe,
Først og fremst vil jeg bare si klart og tydelig du er IKKE hore! Å være hore har ingenting med at du 16 år eller gravid! Altså hvis du konstant ligger med forskjellige gutter, da blir det noe annet. Jeg tror nok at du vet hvem som er faren og kor aktiv du har vært seksuel. Jeg kjenner ikke deg og for at jeg vet (mange av oss, så kan det bare ha vært 1 som har gjort deg gravid (barnefar og kanskje ditt store kjærlighet).... Om jeg var deg så hadde jeg ikke tenkt så mye hva andre hadde sagt og heller legge ut et innlegg (Facebook, instagram, twitter osv) der du skriver noe om d: selv personlig. Lykke til og håper det ordner seg til slutt
godetipsogoppskrifter.blogg.no
Guest
,
De folka som har gitt deg så stygge kommentarer kan umulig være helt friske i hodet. Greit, det er tidlig å få barn. Men til syvende og sist er det faktisk ditt valg. Og av det jeg har sett er du en fantastisk mor! Så jeg må si jeg er virkelig lei meg på dine vegne, for de idiotiske menneskene du møtte gjennom denne tiden. Det skal være en vidunderlig og fantastisk tid å bære frem ett nytt liv, og det er utrolig unødvendig å prøve å presse ned de som tar slike valg. Selvom jeg dessverre ikke kjenner deg så godt, så vit at jeg støtter deg fullt ut! Det her takler du helt fint ;)
marianneberg83
,
Det måtte jo komme fra en ANNONYM JA!!! Skal du si noe slikt så kan du jo i det minste stå for det og vise hvem du er!!!!
Guest
,
Hvorfor kommer du med slike uttalelser anonym ? Jenta er 9 mnd og har det helt topp. emilie er en flink for og hun prioriterer Sarah-Isabell foran alt annet så skjekk fakta før du skriver slik.
frugravningen,
Du er tøff og sterk.. Jeg møtte også mye motgang da jeg var gravid første gangen. Barnefar stakk av, og jeg var 23 år og midt i utdanningen min. Mamma og pappa var heller ikke overlykkelige over at jeg valgte å beholde barnet. Men nå, 7, nesten 8 år senere, så er alle veldig glade i størstejenta mi, jeg har jo også funnet mannen i mitt liv og fått to gutter til. Så livet ordner seg..
vidunderlige.no/blogg